Dette er en enkel instruksjonsvideo som viser de mest grunnleggende trinnene i det å planlegge en brukertest.

For tilgjengelighetens skyld er filmscriptet gjengitt her:

Stein på stein – hvorfor rekkefølgen av tingene som må planlegges er viktig

1. Hva er formålet med brukertesten?
Er det å skaffe innsikt i faktisk bruk, eller vil vi vite om systemet er lett å lære for nye brukere? Det er viktig at formålet med testen er forankret hos alle beslutningstagere.

2. Hvilken funksjonalitet skal testes?
Vi kan ikke teste alt. Ut fra hvilket formål vi har med testen, må vi bestemme hvilke funksjoner i systemet som skal testes.

3. Hva slags system skal du teste på?
Hvor er den funksjonaliteten som skal testes tilgjengelig? Er det en spesiell versjon av systemet, er det test eller produksjonsdata, eller kanskje en prototype?

4. Hva slags brukere skal få komme og teste?
Hvem er den funksjonalitet som skal testes tiltenkt? Definér målgruppen og andre kriterier for utvelgelse av brukere, og hvor du skal få tak i dem.

5. Hva slags testutstyr skal brukerne benytte?
For å gjøre testen så realistisk som mulig for målgruppen må du gjenskape faktisk bruk. Det er ikke sikkert alle har en 24-tommer skjerm og bredbånd slik som du har.

6. Hvilke oppgaver skal brukerne få?
Lag realistiske oppgaver som dekker den funksjonaliteten som skal testes. Du må også definere hva som er sukesskriteriene for disse oppgavene.

Som du ser er planlegging en sekvensiell prosess. Valgene du tar underveis påvirker de neste og hjelper deg å holde fokus. Dersom det ikke er tydelig hva formålet med testen er, vil du ha store vanskeligheter med å beslutte de neste trinnene.

Slik planlegger vi en brukertest. Lykke til.

Jeg benytter ofte fokusgrupper og workshops som forskningsmetode i doktorgradsarbeidet. Ved to tilfeller har jeg for en kort periode vært nødt til å forlate lokalet der intervjuene har foregått. Under den etterfølgende videoanalysen oppdaget jeg i begge tilfellene at mens jeg var borte fortsatte diskusjonen med høy intensitet og flere gode ideer til løsning dukket opp. Ideene var negative til løsningen som ble presentert. De var av slik art at de sannsynligvis aldri ville ha dukket opp hvis ikke jeg hadde forlatt møterommmet. Dette var ideer som jeg i utgangspunktet ville ha gått glipp av fordi jeg ikke var til stede – takk og pris for at jeg gjorde videoopptak av fokusgruppen!

Hvorfor skjedde dette? Det er kjent at man som intervjuer eller observatør påvirker objektet man intervjuer eller observerer. For eksempel, hvis fokusgruppen skal diskutere en nytt produkt er sjansen stor for at gruppen er positiv til produktet. Det kan være mange årsaker til det, men én kan være at gruppen sier det de tror fasilitatoren ønsker at de skal svare – den såkalte intervjuer effekten. Den sier at man som intervjuer (eller workshopleder) ubevisst påvirker intervjuobjektet. Ditt kjønn, alder, jobbtittel og dialekt er eksempler på faktorer som påvirker svarene du får. Den sosiale og fysiske situasjonen påvirker også. For eksempel hvis deltakerne  får et honorar for å delta, kan det også bidra til at meningene blir ufortjent positive. Et lignende fenomen er Hawthorne effekten – en kortvarig endring i atferd som følge av at man blir observert.

Konklusjonen er at for å redusere eller motvirke intervjuer effekten under fokusgrupper eller workshops kan det være en idé å forlate gruppen en periode og la de diskutere uten at de blir påvirket av deg som workshopleder/intervjuer.

Forsøk følgende fremgangsmåte:

1. Be deltakerne om å få gjøre video- eller lydopptak av fokusgruppen.
2. Introduser problemstillingen (som for eksempel er å diskutere et design eller produkt) og få i gang diskusjonen.
3. Forlat gruppen for en periode (<5 minutter) når du merker at kreativiteten og diskusjonen er kommet i gang.
4. “Når katten er borte danser musene på bordet”; siden workshoplederen ikke er tilstede blir ikke deltakerne blir ikke lenger påvirket til å mene det de tror lederen ønsker at de skal mene.
5. Returner til møterommet, fortsett rollen som workshopleder, hør på gruppens ideer.
6. Når workshopen er avsluttet ser du gjennom video-/lydopptaket og undersøker hva gruppen virkelig mener

Her er noen smakebiter på lyntaler som er superrelevante for UX:

Øyvind Brande-Lien
Smidig brukerorientert design

Eli Toftøy-Andersen
GUI-prototyper er gode

Jon Gunnar Wold
Slik kan utviklere og designere samarbeide smidig

Daniel Brolund
User-guide-driven development (UGDD)

Og ikke minst: Reidar Sande med Ble Mona Lisa malt iterativt?
Her mangler slides fra videoen men de kan lastes ned her

For de som er interessert finnes det også noen gode intro-til-scrum lyntaler for å komme i gang. Alle videoene ligger her, hvis du lurer på hvor du skal begynne, er topp-lista er fin referanse.

Å gjøre gode videopptak er tidkrevende. Å redigere videoen i etterkant er enda mer tidkrevende. Opp til 10 ganger lengden på videoklippene er må du regne med å bruke for å redigere de sammen til en god video.

Å ta stillbilder er mye raskere og enklere. Dessuten tar redigeringen langt kortere tid – ofte lik null hvis bildet er bra. Flere videoredigeringsprogrammer (f.eks. iMovie HD) støtter import av stillbilder og med enkle grep kan du panorere og zoome inn ut slik at du oppnår en effekt som ofte er brukt i dokumentarer der man mangler videomatierale.

Eksempel på hvordan et kamera panorerer over et bilde

Hvis man i tillegg har en behagelig radiostemme kan legge lyd over videoen der man forklarer hva som skjer. Alternativt så kan man legge på undertekst.

Her er et eksempel som viser effektene på et bilde jeg har tatt i brukbarhetslaboratoriet.