Det samme budskapet går dog igjen fra dag 1 og 2 – teknikkene er enkle, men det er fortsatt hardt arbeid – “you can’t boil the ocean in one day” . Andre viktige budskap er at det grunnleggende arbeidet er vesentlig. Med informasjonsarkitektur må du gjøre grundig arbeid, det er metodisk og analytisk arbeid og ikke minst må man være klar over hva slags innhold man faktisk har, og klassifisere det på alle mulige måter før man kan begynne å tenke på hvordan det evt. skal omstruktureres.

Kurset tok for seg ulike praktiske oppgaver i forhold til å identifisere ulike innholdssjangre, og vi så på et case med BBC og noen av deres sider hvor de presenterer innhold kronologisk, dvs. som en tidslinje. Selv om innholdet spenner fra populært radioinnhold i ulike æraer til highlights i kristendommens historie så vil man ved å analysere de ulike delene av innholde finne fellesnevnere som gjør at man kan presentere de ulike tidslinjene på en helhetlig måte og lage et “pattern” av det.

Søk var selvsagt også et hett tema. En gøyal øvelse gikk ut på å besrkive innholdet i en “mystery bag”, mens en annen gruppe måtte søke etter det samme innholdet. Selvsagt var ingen av gruppenes søkeord like. Poenget med en slik øvelse er å bevise nettopp det, men i tillegg til underholdningsverdien fikk vi også prøve metoder for å finne de rette ordene. Et annet viktig budskap for å sørge for riktig relevans er å ikke overdrive søkbarheten til innholdet ved å tagge med alt mulig, men heller å se på hva som er det essensielle i innholdet og planlegge for varianter av skrivemåter og noen (få) fornuftige fasetter for hvordan slikt innhold skal kunne finnes av den som søker.

Todd Wilkens fra Adaptive path – foto av Per Axbom, Creative Commons

For å sette dette i perspektiv: Brukerundersøkelser kan være så mangt men fokus i dag var utelukkende på kvalitative undersøkelsesmetoder som brukerintervjuer, kontekstuelle intervjuer, etnografi, personas m.m. I denne sammenhengen går man ut fra at man vil vite noe om en spesiell kundegruppes oppførsel, deres holdninger og handlingsmønstre som gjør at man kan lage en tjeneste som møter deres behov, ikke at man gjør evaluering av eksisterende tjenester –det har man brukertester til.

Kurset var svært variert og bød på alt fra gjennomgang av en rekke metoder på et teoretisk plan til å bedrive faktisk intervjutrening på andre kursdeltakere. Spesielt nyttig var opplevelsen vi fikk når vi ble instruert til å la motparten snakke i minst to minutter om et tema uten å avbryte. Samtlige deltakere opplevde at de fikk vite ting de ikke ville ha fått høre dersom de hadde fått lov til å avbryte med oppfølgingspørsmål. (Dette står også i Steve Mulders bok, ”The user is always right” men ingenting slår det å oppleve det selv)

Det viktigste av alt er å ha klare mål for hva man ønsker å oppnå – hva er det vi ønsker innsikt i, hvordan skal vi analysere de dataene vi får og hva slags innsikt kan vi trekke ut av det? I tillegg var Todd og Paula nådeløse på at man skulle oppnå et resultat som ga grunnlag for å designe en god løsning – actionable insights – dvs. du kan ha all verdens fascinerende innsikt men dersom du ikke kan ta konkrete beslutninger i forhold til ditt design eller prosjektets mål basert på den innsikten så er den i deres øyne verdiløs.

Når Paula snakket om etnografiske undersøkelser var hun også svært praktisk i sin tilnærming: ”We cut corners. Spending a week or two in the field is enough, we’re not gonna spend 6 months living with someone in their basement”
En annen praktisk del av kurset var rettet mot å analysere kvantitative data, en ikke triviell oppgave som krever at du har planlagt godt i forkant og at du vet hva du skal se etter. Nok en treningsak, det holder ikke å skaffe verktøyet (altså gå på dette kurset) men man må praktisere for å bli god.

Paula Wellings fra Adaptive path – foto av Per Axbom, Creative Commons

Jeg likte svært godt at de ikke la skjul på sin kyniske tilnærming – Vi ble oppfordret til å stille egoistiske spørsmål i slike undersøkelser, dvs. gå inn for å finne ut de tingene som vil hjelpe oss som designere – actionable insights er det vi er ute etter.

Det beste med dette kurset var Henning selv som var flink til å formidle, hadde svært gode eksempler som alle kjente seg igjen i og var knusende ærlig på at han ikke hadde svaret på alt. Han svar på våre spørsmål var f.ek.s. ”what you’re asking is really hard” eller ”there’s no easy way to do that” og det fikk oss på kurset til å forstå at dette er kun verktøy, og bruken av dem er opp til oss. Mirakler klarer selv ikke Adaptive Path å utføre.

Jeg likte spesielt godt de praktiske oppgavene, det samme caset gikk igjen og etter hvert som vi innså at valg og kompromiss vi i de ulike gruppene hadde blitt enige om tidlig på dagen hjemsøkte oss i oppgavene som kom senere ble det klart at dette var svært komplisert å få til. På spørsmål fra en av deltagerne svarte Henning ”You have to build on what you decided earlier. It gets really hard, but you can’t just make stuff up!”

Stickies! Foto av Simon Doggett, Creative Commons

Her er de fire byggeklossene vi gikk igjennom:

• Focus: What’s worth doing?
• Definition: What are we creating?
• Customer value: What value does it provide?
• Scope: How do we deliver it?

Dette kurset anbefales på det varmeste. Det tar for seg alle de tingene som gjør at prosjekter kan gå galt, men som ingen tar tak i eller har gode metoder for å løse. Henning Fischer har ikke alle svarene men har en beundringsverdig enkel tilnærming og var inspirerende flink til å få alle ned på jorda og innse at det er bare å brette opp ermene og prioritere. Og bruker man de teknikker han lærte oss er sjansene store for at det faktisk kan gå bra, og at brukerne – som vi skal skape verdi for – blir fornøyd.