Ved å gjennomføre brukerintervjuer vil du:

• Oppdage manglende funksjonalitet i dine systemer
• Skape grunnlag for funksjonalitetsbeskrivelse og brukerhistorier
• Prioritere funksjonalitet i nye løsninger
• Lære om brukernes mål og holdninger

 Ved å snakke med folk får du raskt avgjørende informasjon om brukernes behov når du trenger det mest. Teknikken er tidseffektiv og enkel. Men hvordan gjør du det i praksis?

Dette lærer du

• Hvem skal du snakke med og hva skal du spørre om?
• Praktiske tips til gjennomføring basert på konkret case
• Verktøy du kan bruke
• Intervjuteknikker
• Enkel modell for analyse
• Fra løse tråder og notater til funksjonelle krav og brukerhistorier
• Prioritering av funksjonalitet
• Hvordan presentere resultatet for beslutningstagere

Målgruppe

Foredraget passer for deg som er interaksjonsdesigner, informasjonsarkitekt eller produkteier som vil ha praktisk informasjon og eksempler på brukerintervjuer.

• Du har noen års erfaring fra brukervennlighetsarbeid, gjerne som ansvarlig designer i ulike prosjekter

• Du vet hva brukerintervjuer er men har aldri gjort det
  - eller -
• Du har snakket med brukere og savner en enkel metode for å analysere resultatet

På Software 2009 var spesialisten Steve Mulder invitert fra USA for å avholde et seminar om personas. I løpet av seminaret presenterte han mange nyttige teknikker vi kan bruke for å gjøre personaser bedre. Han viste blant annet til forskjeller på kvantitative og kvalitative personaser og til hva vi kan gjøre  for å “holde liv” i personasene utover i prosjektet.

I  norske prosjekter er det ofte ikke anledning til å bruke fullt så mye tid på å skape gode personaser som noen av disse teknikkene krever.  Jeg synes derfor det var fint å få anledning til å presentere personaser fra et prosjekt som gikk ut på å utvikle et intranett for organisasjonen SOS-barnebyer. I presentasjonen viste jeg hvordan man kan lage personaser på svært kort tid og likevel lære noe nyttig om brukerne av det fremtidige systemet. I dette tilfellet var målgruppen begrenset til de omlag 50 ansatte i SOS-barnebyer og målgruppen var velkjent for prosjektgruppen. Jeg mener at dette er en av årsakene til at den enkle teknikken fungerte i dette tilfellet.

Nyttige lenker
Om personas: http://en.wikipedia.org/wiki/Personas
Mer info om seminaret: http://dataforeningen.no/-mwJLK5J.ips
Steve Mulder sin blogg: www.PracticalPersonas.com
Side med flere maler for brukervennlighetsarbeid, deriblant mal for å lage personaser:
http://www.zefamedia.co.nz/blog/2008/11/21/free-ux-templates.html

Var du på foredraget uten å få stilt dine spørsmål eller har du erfaringer med bruk av personaser som du ønsker å dele med andre? Skriv gjerne en kommentar.

Har du noen gang opplevd at alle nikker og tror de er enige, selv om det viser seg at de tenker på helt forskjellige ting? Utviklere har ofte en unik evne til å tenke abstrakt. Det er ikke sikkert at sjefen har den samme forestillingsevnen. Eller kanskje han bare ser for seg ting på en annen måte. En tekstlig beskrivelse kan tolkes på mange måter. Prototyping er en av flere teknikker du kan bruke for å gjøre systemkravene mer håndfast og forståelig for alle i prosjektet.

Hva er GUI-prototyper Gode til?

Det er flere grunner til å bruker prototyper i smidige prosjekter. Det prototyper er Gode til er blant annet:

  
• Å kommunisere – å sikre at alle er enige om de samme tingene
• Å spesifisere – å si noe om hvordan ulike funksjoner skal se ut og hvordan de skal fungere
• Å gjøre brukertester på – slik at prosjektet på et tidlig tidspunkt kan få vite om de er på rett vei.

Detaljnivå og tidsbruk

Det finnes flere ulike former for prototyping. Noen av dem er:

• HTML-prototyper
• Prototyper i PowerPoint
• Photoshop-skisser
• Papirprototyper

Det å snakke om høy- eller lavnivå brukertesting gir egentlig ikke så mye mening, det som betyr noe er riktig grad av detaljnivå og hvor lang tid du bruker i forhold til resultatene du oppnår. I mange tilfeller vil papirprototyper være det riktige valget i smidige prosjekter. Papirprototyping gjør det mulig for designere å sprinte og å ligge et hestehode foran med spesifikasjonene.

Slides fra lyntalen som ble holdt på Smidig 2008 finner du her:
[slideshare id=681600&doc=guiprototyper-er-gode-eli-toftyandersen-slideshare-1224668565309169-9&w=425]

GUI-prototyping var tema for en av Open Space sesjonene som ble satt opp på konferansen. Har du erfaring med bruk av GUI-prototyper i smidige prosjekter? Del dem gjerne med oss!

Eli Toftøy-Andersen gjesteblogger på brukskvalitet.no med jevne mellomrom. Til vanlig jobber hun som rådgiver innen brukervennlighet og design i Steria AS.

I følge Microsoft tilbyr SharePoint en ”enkel, velkjent og konsekvent brukeropplevelse”. Kan en standardløsning være brukervennlig i seg selv? Nei, selvfølgelig ikke. Det kommer an på hvordan løsningen designes, implementeres og anvendes.

Er SharePoint lett eller vanskelig?

Det er solgt 75 millioner lisenser for Microsoft SharePoint. Det betyr at det er opptil 75 millioner mennesker som bruker denne plattformen (i større eller mindre grad.) Noen synes SharePoint er lett, andre synes det er vanskelig. Mye er avhengig av hvem de er, hva de kan og hva de bruker løsningen til. Hvis det var slik at alle SharePoint-løsninger var enkle og brukervennlige i seg selv, hadde vi ikke hatt en jobb å gjøre. Men kan vi som designere og interaksjonsdesignere være til hjelp hvis vi ikke kjenner løsningen og vet hva den har å tilby?

Ta med deg usability-verktøykassen

Den gode nyheten er at de fleste av usabilityteknikkene vi bruker i andre prosjekter kan tas med inn i SharePoint-prosjekter. Bruk av strukturkart er et eksempel. Når du gjør en informasjonskartlegging og sitter igjen med masse gule lapper med innholdselementer er strukturkart nyttige. Å lage et strukturkart fremfor å legge kategoriene rett inn som i SharePoint kan spare deg for masse tid når du skal få oversikt, endre navn og restrukturere. Brukertesting på papirprototyper er en annen teknikk jeg har god erfaring med å bruke i SharePoint prosjekter.

Ikke la funksjonalitets-freakerne styre showet

En av grunnene til at SharePoint er så populært er at det har så mange funksjoner. Det at en funksjon er tilgjengelig er ikke det samme som at den må benyttes. For brukerne kan det være et mareritt å bli overlesset med funksjonalitet fra første stund. Legg derfor til funksjonalitet litt etter hvert og ta bort alt som ikke er nødvendig.

Fra ulldott til drømmeslott

Du trenger ikke være en SharePoint-ekspert for å lage en prototyp for et intranett basert på denne plattformen. Du trenger heller ikke være ekspert for å lage en grafisk skisse, men det kan være greit å vite litt om plattformen, hva det er mulig å endre på og hvilke konsekvenser designforslagene dine får, spesielt hvis du har begrenset med tid og utviklingsressurser til rådighet. Hvis SharePoint er ullent for deg, risikerer du å designe et drømmeslott. Dette kan lett skape frustrasjon i prosjektet. Frustrasjon for deg, fordi systemet ikke blir slik du hadde designet det — irritasjon hos utviklere fordi det du har designet ikke er mulig i SharePoint, og urealistiske forventninger hos interessenter i prosjektet som får se skissene og regner med at det er sånn det kommer til å bli.

Nøkkelen er kunnskap

Når du jobber med interaksjonsdesign er det alltid greit å ha oversikt over plattformen du designer for. Kommer det opp forslag om funksjonalitet som ikke finnes som en del av standardpakken, må denne naturlig nok defineres mer nøyaktig. Noen av webdelene i SharePoint kan ha delvis overlappende funksjonalitet. Da gjelder det å kunne gi kunden gode råd om hvilken webdel de bør bruke og hvilke konsekvenser valgene får. Legger du for stor vekt på det grafiske vil det kunne gå ut over fleksibiliteten og brukeropplevelsen totalt sett.

Når alt kommer til alt er det kunnskap det dreier seg om. Har du kunnskap om hvordan SharePoint fungerer, er det også lettere å designe et brukervennlig system basert på denne plattformen.

Se også slides fra presentasjonen på Yggdrasil 2008:
[slideshare id=681618&doc=sharepoint-en-brukervennlig-standardlsning-slideshare-1224669046519194-8&w=425]

Eli Toftøy-Andersen gjesteblogger på brukskvalitet.no med jevne mellomrom. Til vanlig jobber hun som rådgiver innen brukervennlighet og design i Steria AS.

Haakon Halvorsen (t.v.) og James Bjerkholt fra Tarantell

The power of default handler om at man i alle steg skal ha ett ferdig definert valg som er godt nok til at man kan trykke “neste” hele veien. Målinger viste at 2 av 3 brukere ikke tok seg bryet med å endre defaultvalgene. Ved å holde antall valg nede unngår man også “the paradox of choice”. Det gir brukerne større tilfredshet å forholde seg til færre valg.

Slides fra mitt foredrag på Yggdrasil konferansen.

Oppdatert: Video av foredraget er nå lagt ut på Dataforeningens nettsider.