Vil du gå opp eller ned? Dette er
informasjonsdesign a la Extra Joker Nord.

I vinter har det vært store problemer med luftkvaliteten i Bergen sentrum. Kompiskjøring, annenhverdagkjøring og bedre innfartsparkering har vært prøvd ut for å bedre situasjonen. Et tiltak som trolig ville fått flere i Bergensområdet til å reise kollektivt er rett og slett å gjøre det lettere å finne ut når bussene går.

Østlendinger som er irritert på at sanntidssystemet er ute av drift  eller trøndere som strever med å regne ut hvor lenge der er til bussen kommer skulle bare visst hva slags bussruter folk på vestlandet må stri med.

Motivert for å reise kollektivt
En utenbys kar var nylig i Bergen i forbindelse med et forskningsprosjekt. Han skulle besøke flere skoler i Bergen og omegn, deriblant en skole på Osterøy. Han ville gjerne reise kollektivt og hans verter i Bergen gjorde helhjertede forsøk  for å hjelpe mannen å tolke de lokale bussrutene.

Konklusjonen ble
1.   Du må ha detaljert lokalkunnskap for i det hele tatt å ha en sjangs
2.   Du må ikke ha dysleksi, konsentrasjonsvansker eller være morgentrøtt
3.   Du må ha et intenst ønske om å ta buss og finne ut når denne går

Informasjonsdesign a la Extra Joker Nord
Piler opp og ned, innramming, kursiv, understreking og fargelegging er bare noen av virkemidlene som er brukt i disse bussrutene.  Selv med pågangsmot og høy motivasjon er det vanskelig å lese bussruten for linjen 390/900. Klarer du å finne ut hvordan du kommer deg fra Nesttun til Hatland ungdomsskole innen kl 09.30?

Se pdf-versjon av bussruten her.

Legg merke til fotnotene
Fotnotene i disse ruteheftene er et kapittel for seg. Her tas nesten hele alfabetet i bruk. Rute 380 Bergen – Lonevåg – Tyssebotn inneholder også rutetider for Hatland ungdomsskole. Følgende fotnoter og tilleggsopplysninger er hentet fra denne ruten:

 X = Berre når det er reisande dit. a) Korresp. b) Skuledagar 3 min. seinare. e) Går etter førehandstinging tlf. 56 39 38 42 E) Ekspressbuss for reisande til Osterøy. g) Snur v/ungdomsskulen.

Løsningsforslag
Bedre informasjondesign vil gjøre det lettere å ta buss i Bergen og omegn. Følgende kan gjøre bussrutene mer leselige

• Gi rutene forståelige navn
• Ikke dekk over det faktum at det finnes få avganger ved å plassere mange ruter på samme side i ruteheftet
• Ikke si for mye på en gang
• Lag egne ruter for ferier og skolefri
• Ikke gi publikum i oppgave å regne ut når bussen går fra deres stoppested
• Forklar hvor man evt må bytte buss og hvor lang ventetiden er
• Kutt ned på bruken av fotnoter
• Kutt ned på bruken av ulike “grafiske” elementer
• Gjør bussrutene mest mulig forutsigbare

Med andre ord, det beste vil være å gjøre slik Haakon Halvorsen foreslår i en kommentar til denne bloggposten: ” kast den og lag den på nytt fra bunnen av. Den er ikke til å redde slik den ser ut nå.”  I Bergen har gatekunstnere derfor tatt saken i egne hender.

Følgende vil også være til stor hjelp for passasjerene

• Gi alle busstopp et navn
• Heng opp et skilt på hvert busstopp som forteller hva det heter
• Heng opp en ruteplan på busstoppet som forteller når bussen går fra dette stoppet
• Annonser holdeplasser automatisk

Jeg håper disse tipsene kan være til hjelp ved neste revisjon av bussrutene. Hyppigere avganger  og oppgradering av søkemuligheten på Tide.no er andre tiltak som kan vurderes for å få flere til å reise kollektivt og dermed gjøre luftkvaliteten i Bergen bedre. Har du andre informasjonsfaglige forslag? Skriv gjerne en kommentar til artikkelen.

Relaterte lenker
Rotete rutetabeller i Trondheim
Bussomveltning like om svingen (i Trondheim)
Hvilken nedgang skal jeg velge? (om t-baneskilting i Oslo)
Flere morsomme bussruter fra Tide
Spille Extra Joker Nord
Bussruteparodien Ventetid (legg merke til fotnotene i stor versjon )

Start en  grasrotaksjon
Via en kollega har jeg en oppfordring til dere som bor i Bergen; Start en grasrotaksjon som går ut på å navngi alle busstopp uten navn og henge opp navneskilt på disse. Det burde være et overkommelig sted å begynne. Noen som tar utfordringen? Jeg skal med glede legge ut lenker til bilder av nye busstoppnavneskilt.
Tusen takk til venner i Bergen for inspirasjon og innspill til denne bloggposten.

Følg meg på Twitter på @elitatt

Har du noen gang ønsket å finne en lang bok som er ganske nydelig, men samtid relativ jordnær? Eller hva med en bok som har en hovedperson mellom 30 og 50 der handlingen foregår i Afrika? Nettbokhandler og bibliotekskataloger lar deg søke på genre, forfattere og tittel, men det er vanskeligere å finne bøker som tilfredsstiller kriteriene ovenfor.

Målet for nettstedene www.onskebok.no og den engelske versjonen www.whichbook.net er å øke leseglede. Ved å lete frem bøker etter sinnsstemning eller hva slags handling du ønsker, kan du ende opp med helt andre bøker enn dem du normalt ville falt for i en bokhandel eller på biblioteket. Når du har funnet en bok, kan du trykke på ”lån” for å finne ut om boken er finnes på et bibliotek i nærheten av deg.  

Nettstedene er universelt uformet og kan også brukes med leselist av bilde eller svaksynte på utkikk etter lydbøker. Tidligere har eneste var eneste mulighet for denne gruppen å spørre en bibliotekar eller lese sammendrag av forskjellige bøker.

Fasettert søk regnes vanligvis som en god og brukervennlig måte å presentere innhold i en søkedatabase på. I dette tilfellet synes jeg det gir en god brukeropplevelse å søke seg frem til et resultat, uten å vite på forhånd hvilke kategorier og kombinasjoner som gir flest treff. I følge de som driver siden, ser de fleste på de øverste treffene, men det er kanskje ikke så rart med den utformingen av scrollbarene som er valgt.

For å unngå at du ikke får treff når du søker, kan du søke på maks tre kriterier om gangen på i den norske varianten og fire i den engelske. Den norske siden inneholder ca 1700 bøker, hovedsakelig utgitt etter 2001, mens den engelske inneholder 3000. Dette kan synes som et lave tall med tanke på hvor mange bøker som finnes totalt, men det er nok flere enn du kommer igjennom i løpet av sommeren uansett. Er du leseglad, er det vel verd å ta en titt.

Omlag 70 personer deltok på seminaret om universell utforming som ble avholdt i mars 2009.

På et seminar tidligere denne måneden var en rekke aktører fra det offentlige og det private til stede. Fokus på seminaret var den nye loven om universell utforming. Det var en tankevekker at seminaret ikke var utformet etter retningslinjene for tilgjengelige kurs, møter og konferanser. Blant foredragsholderne var representanter fra Helsedirektoratet, leverandørsiden og brukerperspektivet.

Ny lov om forbud mot diskriminering
Seniorrådgiver Stig Aga Aandstad fortalte om den nye loven om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. I loven står det ” “Nye IKT-løsninger […] skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011, men likevel tidligst tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten. For eksisterende IKT-løsninger gjelder plikten fra 1. januar 2021.” Det ble også reist også en del spørsmål rundt hvordan dette skal forstås. Hva er for eksempel en ny IKT-løsning?

Påvirker statens innkjøp
Frank Fardal fra DIFI fortalte i sitt innlegg hvordan den nye loven vil kunne påvirke statens innkjøp i årene fremover. Det ble påpekt at kompetanseheving blant bestillerne var viktig for at de skal vite hva de skal spørre etter.

Universell utforming gjør målgruppen større
Universell utforming og brukervennlighet er ikke det samme, men er likevel to sider av samme sak. Det er lett å tenke på blinde som målgruppen som skal tilfredsstilles når man snakker om universell utforming. Men, som det flere ganger kom frem på dette seminaret, er universell utforming noe som er til hjelp for en stor gruppe med ulike behov, og som gjør at flere kan benytte seg av de systemene og nettsidene vi utvikler.

Potensial for innovasjon
Fjernkontrollen og enhåndskranen er eksempler på at teknologi som i utgangspunktet ble utviklet for et spesielt formål nå er til nytte for mange. Mulighet for opplesning av tekst som er lagt inn med tanke på blinde kan også være tilnytte for en som kjører bil eller en som har tatt en øyeoperasjon. Det ligger et stort potensial for innovasjon i tilknytning til universell uforming.

Foredrag uten PowerPoint
Dyslektikeren Jonas var den eneste av foredragsholderne som stilte uten PowerPoint-presentasjon. I stedet fortalte han sin historie om møtet med skolen, hvor lang tid det hadde tatt å få de riktige hjelpemidlene og hvor mye han lærte nå som han hadde dem. For flere av dem som satt i salen var mangelen på visuell fremstilling en fordel. En representant fra Blindeforbundet mente at alle foredragsholderne burde stilt uten PowerPoint for at alle tilhørere skulle ha de samme forutsetningene. Videre forklarte han at det ikke var så lett for en blind person å vite hvor kaffen var når den som snakket bare sa ”der oppe”.

Hva er det til lunsj?
I lunsjen var det satt frem tapas av forskjellige slag. En ting som vi seende kanskje ikke tenker så mye over er at det kan være vanskelig for blinde og svaksynte å finne ut hva som står på bordet. En av de svaksynte fikk øye på en hvit lapp med svart skrift som lå på et av fatene. Lappen opplyste om at det som lå på fatet ”inneholder nøtter.” Det kunne med andre ord være alt fra fyrstekake til foccatia med pesto.

Skal vi tenke på alt mulig?
Hvis du jobber med universell uforming er det en trøst at løsninger som lages for å dekke et spesialbehov er til gagn for mange. Er er vanskelig å tenkte på alt. Det er likevel ikke noen unnskyldning for å ikke tenke på universell uforming i det hele tatt. Enten brukeren er fremmedspråklig, allergiker, blind, dyslektiker, håndleddsoperert eller midlertidig ukonsentrert vil universelt utformede løsninger kunne komme til nytte. Det er en vesentlig forskjell på å betrakte universelle løsninger som spesialtilpasning for et mindretall og det å se på det som en mulighet for tilgjengeliggjøring for en større målgruppe. Det unormale er faktisk helt normalt i et inkluderende og universelt uformet samfunn.

Lenker:
Veileder for tilgjengelige møter, kurs og konferanser
Presentasjoner fra seminaret