Oppskriften er enkel

1. Lag prototypbasisen (en tom skjerm) på et stykke tykt papir.
2. Lag et snitt øverst i hele skjermens bredde (du må selvfølgelig spare på eventuelle navigasjonsknapper). Lag et tilsvarende snitt i nedre del.
   
3. Lag hele skjerminnholdet på en papirstrimle (tykt papir) med nesten samme bredde som snittene øverst og nederst på skjermen.
   
4. Papirstrimlen stikker du inn i snittene i prototypbasisen fra undersiden øverst og ned fra oversiden nederst.
   
5. Slik vises et utsnitt av skjerminnholdet i prototypen din.
   
6. Når brukeren vil scrolle ned eller opp i skjermbildet tar hun papirstrimmelen med fingeren og drar den opp eller ned (du kan eventuelt hjelpe til med å dra papirstrimlen opp eller ned slik at et nytt utsnitt av skjerminnholdet vises)
   
   
   

Slik kan du scrolle, selv med en papirprototyp. Det fungerer ikke bare på prototyper av mobiltelefoner. Også scrolling i applikasjoner på større skjermer kan løses med denne metoden.

Hvordan synes du det fungerer? Gi oss tilbakemeldinger!

Resultatene fra denne forskningsstudien blir publisert i NordiCHI 2008 i Lund i Sverige.

Når man tester skrivebordsapplikasjoner og nettsider holder det med et enkelt kameraoppsett og speiling av skjerminteraksjonen. Integrerte mikrofoner og webkameraer sammen med et brukertestingssystem som for eksempel Morae holder i massevis.

Hvis man derimot skal teste mobile systemer oppstår helt nye utfordringer. Noen løser dette med å be brukeren holde mobilen i et visst område som er dekket av kameraet. Problemet at det hindrer brukeren i å være mobil.

Andre monterer trådløse minikameraer på den mobile enheten. Det gjør den mobile enheten større og tyngre, og gjør at brukeren ikke kan plassere den i lommen når den ikke er i bruk. Felles for disse teknikkene er at de lett kan påvirke den oppfattede brukervennligheten av designet eller redusere gyldigheten av resultatene fra brukertesten.

For å oppnå gyldige brukertestresultater er det viktig at opptaksteknikkene ikke påvirker måten testpersonen bruker den mobile enheten, samtidig som at de gir nok data. Vår metode består av opptak på tre nivåer:

• Speiling av den mobile enheten: Det gir oss brukerens interaksjon med det grafiske brukergrensesnittet
• Styrbart tak-montert kamera: Ved å zoome inn på den mobile enheten får vi bilder av interaksjonen med selve dingsen; hvordan brukeren behandler den, hvilke fysiske knapper hun trykker på.
• Styrbar tak-montert kamera eller vanlig kamera: Det gir oss bilder av brukerens interaksjon med omgivelsene, for å sette bruken av systemet i en større kontekst.

I tillegg har vi forsøkt ulike teknikker for å få testpersonenes synsvinkel. Vi har forsøkt med mobilt øyesporingsutstyr for mobile brukere (som blir et senere blogginnlegg) og trådløst minikamera i hodehøyde for stasjonære brukere.

Vi har brukt opptaksteknikkene i en serie brukertester av mobile applikasjoner for sykehuspersonell. Under disse testene opplevde vi at legene stadig bevegde seg rundt i rommet med den mobile enheten og plasserte i lommen mens de ikke brukte den. Det viser hvordan opptaksteknikker som involverer vanlige, fastmonterte kameraer eller trådløse minikameraer kan påvirke bruksmåten.