På Flybussen sine sider blir jeg møtt av blide ansikter-  hele 10 tilsammen og mange er animerte. Søkefeltet som drukner i dette visuellet orgiet av ansikter er også et syn for seg. Under de 10px store dropdown-kontrollene finnes en vannrett gradestokk av enorme dimensjoner. Er det 11 grader kvikksølvet viser?

Nei, det er en slider for å velge klokkeslett. Og hvor er søkeknappen? Så grundig som dette er det sjelden jeg står fast på noe nettsted. Jeg VET at det går en buss til og fra Sonsveien, men Son er ikke noe sted å finne. Så i dette skjemaet velger jeg som følger:

Se så. Der kom det et resultat, det bare skled ned fra den hengepuppen som tidligere ble vist under gradestokken. I listen vises alle ruter på valgte tidspunkt (ca 16 grader) fra Gardermoen – til gardermoen, med reisetid på 0 minutter. Fantastisk! Dropdown-kontrollen “til flyplass” lar deg i steden velge “fra flyplass”. Det gjorde jeg, i den tro at jeg fikk se avganger fra Gardermoen når det var ca. 16 grader. Den gang ei, da fikk jeg samme resultat en gang til. Stedslisten viser bare de store byene så jeg har nå forstått av flybussen.no er en merkevare som ikke favner alle busser som går fra Gardermoen. Litt googling avslører at det er Flybussekspressen som går til Son. Men nå er jeg nysgjerrig på hva slags tilbud flybussen.no har og leter videre for å se hva mer flybussen.no har å tilby.

Du kommer hvertfall ikke frem med flybussen.no
Du er ikke fremme før du er fremme, skryter de på sine nettsider. Denne noe kryptiske påstand underbygges av deres nye nettløsning, lansert 29. september i fjor iflg. nevnte nettside. Siden som informerer om lanseringen nevner bl.a.:

“Hurtigsøket gir deg anledning til å finne rutetider for Flybussen med noen få tastetrykk”

Hva slags hurtighet de har målt det til vites ikke, erfaring fra brukertester viser at dropdown-kontrollere er notorisk vanskelige å bruke og dersom du måler antall klikk, så er de noe av det mest klikk-krevende jeg vet om. Dessuten foregår hurtigsøket HELT uten tastetrykk.

“Sist men ikke minst, har du også mulighet til å bruke vår karttjeneste. Denne finner du øverst til høyre på hver enkelt avdeling sin underside. Dersom du skal på et møte kan du skrive inn adressen, så vil vi vise deg hvilke holdeplasser som er nærmest. Du kan også planlegge hvilken bussavgang du skal benytte med kartløsningen”

Dette høres nyttig ut. Men si meg en ting,  hvor er “øverst til høyre på hver enkelt avdeling sin underside” om jeg tør spørre? Jeg ser et grønt kart på forsiden, det kalles “detaljert søk” og gjør følgende: Du kan velge et sted, og deretter får du det samme skjema som for hurtigsøk, men da kun for det stedet du valgte i kartet.

Er det pinlig nok, eller skal jeg fortsette?
Jeg kunne latt godt nok få være godt nok og slippe flybussen.no ut av gapestokken. Jeg er tross alt ikke ond, så jeg kunne vendt det andre kinnet til som vanlig. Men det var helt til jeg klikket på en link og oppdaget at den åpnet samme side, men da inne i et frameset:

Det var dråpen. Nå er det fengselsregler som gjelder. Flybussen, kjære snille Flybussen, fortell meg hvorfor dere lar meg oppleve alt dette, i 2009:

Tomme sider
Menyvalget “Flybussene i Norge” inneholder kun et gigantisk banner med reklame for Flybussen, med teksten “Du er ikke fremme før du er fremme”

Elendig informasjonsarkitektur
“Kontakt” og “selskapene” i hovedmenyen er samme ting, men splittet opp og ikke linket mellom hverandre. Det finnes også en tredje side som heter “kontaktinfo”. Se om du klarer å finne den, den har nemlig et annet innhold…

STORE BOKSTAVER og floskler
I venstremenyen, som jeg ikke helt har forstått hvor og når dukker opp, BRUKES UTELUKKENDE STORE BOKSTAVER. Se f.eks. menyvalget “BEFORDRINGSVEDTEKTER” som ikke har noe innhold, men som henviser til et sted (ikke linket) hvor disse kan leses.

Under menypunktet “VELKOMMEN TIL VÅRE NYE NETTSIDER” finner man enda mer informasjon om de tidligere omtalte “web sidene” (overlagt ord delings feil, red. anm)

SAS Flybussen har sammen med flybusser i 14 norske byer etablert nye nettsider. Dette for at du som kunde skal oppleve våre sider som mer brukervennlig og informative.

Nei kjære dere, men jeg finner det hele svært interessant rent faglig… Tanken er god, men akk så brukerfiendtlig gjennomførst. Her er det de beste intensjoner om å skape gode opplevelser, de er til og med uttalt på nettstedet – Brukervennlige og informative skal de være. Så hva med å la brukerne medvirke neste gang? Se for øvrig mine 10 bud for gode brukeropplevelser.

Døde linker
Sist, men ikke minst: under “KJØP BUSSBILLETTEN PÅ NETT” kan man klikke på linken “Klikk her for kjøp” og få følgende beskjed:

“Siden er ute av drift.
Billetter kan kjøpes på bussen.”

Og med det får flybussen i Oslo siste ord i denne omgang.

Slides fra mitt foredrag på Yggdrasil konferansen.

Oppdatert: Video av foredraget er nå lagt ut på Dataforeningens nettsider.

Men FINN som er så stor må da kunne bruke litt penger på å få litt schwung på sidene sine? Men det er ikke slik at det er dyrt å være fjong. Tvert i mot. FINN ser ut som den gjør som et resultat av nitidig arbeid for å skjule seg selv – for dermed å fremheve varene som er for salg og leie. Som markedsplass for kjøp og salg må man være meget bevisst på sin rolle. FINN må være en nøytral fasilitator hvor kjøper og selger skal møtes – det er nøkkelen til å bygge en sterk merkevare med bare brukergenerert innhold.

Hæ sier du? Ja FINN, som mange andre meget sterke merkevarer på nett har aldri hatt noe annet enn brukergenerert innhold. FINN fasiliterer, også kommer selgerne og publiserer sitt innhold.

Andre sterke merkevarer som ikke lager noe eget innhold er f.eks. Ebay, Flickr, Youtube, og selveste Google, som bare indekserer andres innhold.

Dette er et uttdrag av foredraget “FINN.no – kjip med vilje” som presenteres på Webdagene 2008 på Lillestrøm 18+19. september. Svært mange spør meg om små underfundigheter ved FINNs design og brukervennlighet. Vil du ha svar på alt du lurer på om Norges største markedsplass? Kommentér artikkelen eller møt opp på foredraget!

Koselig eller psykopatisk?
- Personlighet er ditt hemmelige våpen i kampen om brukerne og er en måte å styrke merkevaren uten å bruke penger på reklamekampanjer.

Logo har ingenting med merkevare å gjøre, sier ekspertene. De viser eksempler på at en merkevare bygges best gjennom å tilby gode brukeropplevelser og foredragets tema ”personlighet” er en lite omtalt byggestein for å lage gode brukeropplevelser. Instinktivt opplever vi at nettsider har en personlighet. Kanskje er det en tydelig og omtenksom personlighet, en som bare irriterer, eller en uforutsigbar og irrasjonell personlighet som gjør det vanskelig å bruke. En god personlighet kan være et avgjørende bidrag til at du får en sterk merkevare og lojale brukere. På overflaten synes dette å være enkelt: Er det ikke bare å være høflig? Men hvor går forskjellen mellom hjelpsom og plagsom? Og hvilken Svensk møbelgigant har gjort noe som kan få svært uheldige konsekvenser for brukeropplevelsen?

Foredraget har som mål å vise hvordan brukerne tilegner personlige egenskaper til interaktive nettsider, at det er mulig å lage en tydelig personlighet som bygger lojalitet og en sterk merkevare samt hvem som kan og bør ta kontrollen over dette. Eksempler fra norske og utenlandske nettsider med sterke merkenavn samt informasjon om hvordan finn.no bevisst har brukt dette som et verktøy for å bygge en av Norges mest kjente merkevarer viser hvordan du kan bruke personlighet som verktøy for en bedre brukeropplevelse som stemmer overens med brukerens forventninger til deg.

En god personlighet er lønnsomt i ordets rette forstand. Du sparer mye på markedsføringsbudsjettet ved å fokusere på en god brukeropplevelse fremfor tv-reklame når du skal styrke din merkevare. Foredraget retter seg derfor ikke bare mot erfarne interaksjonsdesignere, brukervennlighetsforkjempere og systemutviklere men også markedsfolk og produkteiere som vil ta den helt ut i å styrke sitt produkt og sin merkevare.

Foredraget egner seg godt til årets team på Yggrdasil, “mennesker, mening og motivasjon” ettersom det går utover det vi tradisjonelt forbinder med brukervennlighet og ser på den grunnleggende samhandlingen med bruker og system. Vi trenger ikke alltid se på det som menneske-maskin interaksjon, for som vi skal se er det noen klare fordeler ved at ditt produkt fremstår som et menneske, og ikke en maskin.