Jeg er ikke overrasket. I stressede og støyende situasjoner blir vår evne til å få med oss det som skjer rundt oss sterkt redusert. Faren for å glemme igjen ting mangedobles. Når det nye kort- og kortterminaldesignet krever at brukeren setter fra seg kortet i butikken, ber man nærmest om at det skal bli glemt igjen. Derfor må vi for slike brukssituasjoner designe som om vi var glemske, nærmest kognitivt utviklingshemmede.

Parkeringsautomatene i Trondheim er allerede designet for glemske folk. Med kuppelformet ”tak” er det umulig å legge igjen bilnøkler, mobiltelefon eller lommebok oppå automaten. Dessuten, bruker man kort som betalingsmiddel så stikker man inn og tar ut kortet FØR man velter parkeringslengde. Sjansen for gjenglemt kort eller nøkler er sterkt redusert.

De “gamle” kortterminaler der man drar kortet gjennom en kortleser er nesten designet for kognitivt utviklingshemmede. Bortsett fra at det finnes 4 mulige kombinasjoner man kan dra kortet gjennom leseren på, noe som svært ofte skaper små feilsituasjoner, så er risikoen for å glemme igjen kortet ganske liten fordi designet nærmest krever at brukeren drar med seg kortet.

IKEA forteller at de løste problemet med de nye betalingsterminalene med et lydsignal når kortet hadde stått for lenge i kortleseren. Det førte til litt nedgang i antall gjenglemte kort. Men kilden til problemet er fortsatt ikke borte: brukeren setter fra seg kortet og løper i fra det.

Med stor fare for å komme med en løsning som ikke er teknisk gjennomførbar: En løsning som kan redusere antall gjenglemte kort og som ikke krever nye kort eller nye terminaler, er å kreve at brukeren tar med seg kortet før hun taster koden. Kortet er altså tilbake i hånden til brukeren før betalingen er gjennomført.

Teoretisk skal det være sikrere med chip, men det er forskjell på sikkerhet i teori og praksis. Hvis folk langt oftere glemmer igjen kortet sitt hele tiden er man like langt. Jeg tviler dessuten på at det nye kortterminaldesignet ble testet i realistiske omgivelser før utrulling. I rolige omgivelser i testlaboratoriet var det sikkert ingen som glemte igjen kortet. I støyende og stressende omgivelser der brukeren har det travelt er situasjonen en helt annen.

Har du eksempler på andre hverdagsting som burde ha vært designet for kognitivt utviklingshemmede, altså helt vanlige folk i stressede situasjoner?

Programmet Comic Life fra plasq.com er et av mange program for å lage tegneserier. Med det kan du raskt lage enkle og underholdende tegneserier ved å legge morsomme snakkebobler til feriebildene dine. Men bruksmulighetene stopper ikke der. Verktøyet kan brukes til å lage enkle, forståelige og refererbare storyboards og scenarier.

Tekstscenarier blir ofte lange og kjedelige å lese. De er også vanskelig å referere til, utfordrende å diskutere, overbeviser lite og skaper lite entusiasme. Bare se på eksemplet under:

Ble du heller ikke inspirert av scenariet? Da er det langt lurere å fortelle samme historie med bilder. Et bilde eller en illustrasjon forteller som kjent mer en tusen ord.

Scott McCloud er et stjerneeksempel. I sin tegneserie om Google Chrome bruker han utviklerne bak systemet som figurer i en fantastisk tegneserie som forklarer på en mesterlig måte selv de mest kompliserte løsningene under panseret til Chrome.

Comic life

Et overraskende enkelt brukergrensesnitt lar deg lage tegneserieruter, legge bilder inn i de og legge snakke- og tenkebobler over bildene dine – perfekt for å lage scenarier i en tidlig fase i utviklingsprosessen.

Med tegneseriescenarier oppnår du en rekke fordeler:

• De gjør det enkelt å kommunisere designideer og konsepter med sjefer, utviklere og sluttbrukere
• Det blir enklere for alle interessenter å endre eller lage egne scenarier
• Det er enklere for interessenter å referere til
• De er interessante å lese (i motsetning til tekstscenarier)
• De gjør det lettere å peke på problemer
• De er raske å lage
• Det er enklere å se ulike løsinger på problemet

Hva må du passe på?

• Sørg for å bruke få snakkebobler – blir det for mange bør du heller lage en ny tegneserierute
• Ikke ha for mye tekst i snakkeboblene.
• Vis interaksjonen mellom mennesker og maskiner
• Sørg for å ha bilder som forteller en histore – ta nye hvis det blir nødvendig.

Har du prøvd å lage og bruke tegneseriescenarier til å kommunisere designideer? Hva er dine erfaringer?