På Flybussen sine sider blir jeg møtt av blide ansikter-  hele 10 tilsammen og mange er animerte. Søkefeltet som drukner i dette visuellet orgiet av ansikter er også et syn for seg. Under de 10px store dropdown-kontrollene finnes en vannrett gradestokk av enorme dimensjoner. Er det 11 grader kvikksølvet viser?

Nei, det er en slider for å velge klokkeslett. Og hvor er søkeknappen? Så grundig som dette er det sjelden jeg står fast på noe nettsted. Jeg VET at det går en buss til og fra Sonsveien, men Son er ikke noe sted å finne. Så i dette skjemaet velger jeg som følger:

Se så. Der kom det et resultat, det bare skled ned fra den hengepuppen som tidligere ble vist under gradestokken. I listen vises alle ruter på valgte tidspunkt (ca 16 grader) fra Gardermoen – til gardermoen, med reisetid på 0 minutter. Fantastisk! Dropdown-kontrollen “til flyplass” lar deg i steden velge “fra flyplass”. Det gjorde jeg, i den tro at jeg fikk se avganger fra Gardermoen når det var ca. 16 grader. Den gang ei, da fikk jeg samme resultat en gang til. Stedslisten viser bare de store byene så jeg har nå forstått av flybussen.no er en merkevare som ikke favner alle busser som går fra Gardermoen. Litt googling avslører at det er Flybussekspressen som går til Son. Men nå er jeg nysgjerrig på hva slags tilbud flybussen.no har og leter videre for å se hva mer flybussen.no har å tilby.

Du kommer hvertfall ikke frem med flybussen.no
Du er ikke fremme før du er fremme, skryter de på sine nettsider. Denne noe kryptiske påstand underbygges av deres nye nettløsning, lansert 29. september i fjor iflg. nevnte nettside. Siden som informerer om lanseringen nevner bl.a.:

“Hurtigsøket gir deg anledning til å finne rutetider for Flybussen med noen få tastetrykk”

Hva slags hurtighet de har målt det til vites ikke, erfaring fra brukertester viser at dropdown-kontrollere er notorisk vanskelige å bruke og dersom du måler antall klikk, så er de noe av det mest klikk-krevende jeg vet om. Dessuten foregår hurtigsøket HELT uten tastetrykk.

“Sist men ikke minst, har du også mulighet til å bruke vår karttjeneste. Denne finner du øverst til høyre på hver enkelt avdeling sin underside. Dersom du skal på et møte kan du skrive inn adressen, så vil vi vise deg hvilke holdeplasser som er nærmest. Du kan også planlegge hvilken bussavgang du skal benytte med kartløsningen”

Dette høres nyttig ut. Men si meg en ting,  hvor er “øverst til høyre på hver enkelt avdeling sin underside” om jeg tør spørre? Jeg ser et grønt kart på forsiden, det kalles “detaljert søk” og gjør følgende: Du kan velge et sted, og deretter får du det samme skjema som for hurtigsøk, men da kun for det stedet du valgte i kartet.

Er det pinlig nok, eller skal jeg fortsette?
Jeg kunne latt godt nok få være godt nok og slippe flybussen.no ut av gapestokken. Jeg er tross alt ikke ond, så jeg kunne vendt det andre kinnet til som vanlig. Men det var helt til jeg klikket på en link og oppdaget at den åpnet samme side, men da inne i et frameset:

Det var dråpen. Nå er det fengselsregler som gjelder. Flybussen, kjære snille Flybussen, fortell meg hvorfor dere lar meg oppleve alt dette, i 2009:

Tomme sider
Menyvalget “Flybussene i Norge” inneholder kun et gigantisk banner med reklame for Flybussen, med teksten “Du er ikke fremme før du er fremme”

Elendig informasjonsarkitektur
“Kontakt” og “selskapene” i hovedmenyen er samme ting, men splittet opp og ikke linket mellom hverandre. Det finnes også en tredje side som heter “kontaktinfo”. Se om du klarer å finne den, den har nemlig et annet innhold…

STORE BOKSTAVER og floskler
I venstremenyen, som jeg ikke helt har forstått hvor og når dukker opp, BRUKES UTELUKKENDE STORE BOKSTAVER. Se f.eks. menyvalget “BEFORDRINGSVEDTEKTER” som ikke har noe innhold, men som henviser til et sted (ikke linket) hvor disse kan leses.

Under menypunktet “VELKOMMEN TIL VÅRE NYE NETTSIDER” finner man enda mer informasjon om de tidligere omtalte “web sidene” (overlagt ord delings feil, red. anm)

SAS Flybussen har sammen med flybusser i 14 norske byer etablert nye nettsider. Dette for at du som kunde skal oppleve våre sider som mer brukervennlig og informative.

Nei kjære dere, men jeg finner det hele svært interessant rent faglig… Tanken er god, men akk så brukerfiendtlig gjennomførst. Her er det de beste intensjoner om å skape gode opplevelser, de er til og med uttalt på nettstedet – Brukervennlige og informative skal de være. Så hva med å la brukerne medvirke neste gang? Se for øvrig mine 10 bud for gode brukeropplevelser.

Døde linker
Sist, men ikke minst: under “KJØP BUSSBILLETTEN PÅ NETT” kan man klikke på linken “Klikk her for kjøp” og få følgende beskjed:

“Siden er ute av drift.
Billetter kan kjøpes på bussen.”

Og med det får flybussen i Oslo siste ord i denne omgang.

En dansk studie av Jakob Otkjær Bak m. fl. som ble presentert på NordiCHI har forsøkt å finne svar på spørsmålene. I denne studien spurte de 39 danske organisasjonene om deres forståelse av brukertesting og om de benyttet metoden.

29 av de 39 organisasjonene hevdet at de brukte brukertesting. Men det viste seg at de fleste av disse missforstod hva en brukertest virkelig var og trodde det var det samme som det vi kaller funksjonstest. Andre organisasjoner trodde brukertest var det samme som å be om å få tilbakemeldinger fra kunden på en tidlig versjon av programmet som var sendt til dem. Andre arrangerte møter med kunden der de diskuterte brukervennlighetsproblemer i systemet. Bare noen ytterst få av de 39 organisasjonene gjennomførte det vi kaller brukertester (der brukere blir observert mens de gjennomførte oppgaver på et system). Det viste seg at brukertesting er en lite utbredt metode.

Så hva er det som forhindrer brukertesting?

Dybdeintervjuet avslørte at utviklernes holdning til brukertesting og begrensede ressurser var de største hindrene. I tillegg viste det seg at mange hadde feil oppfatning om hva brukertesting virkelig var, og trodde at det var det samme som funksjonstesting.

Tidligere har andre funnet ut at…

• rigide utviklingsprosesser og -metoder lager hindrer for brukertesting,
• brukerinvolvering gjør programmering vanskeligere og forlenger utviklingsprosessen,
• brukertestingen skjer for sent i utviklingen

Det finnes også studier som kan tyde på at de som jobber med brukervennligheten…

• ikke klarer å bli integrert i utviklingsprosessen,
• ikke kjenner brukerene godt nok,
• ikke har god nok kompetanse,
• ikke blir respektert på grunn av sin unge alder.

En tredje gruppe hindringer handler om at utviklere…

• ikke har kompetanse til å selge brukervennlighet i organisasjonen
• ikke forstår kompleksiteten i design av brukervennlighet

Andre hevder at programvareleverandørene ikke vil lage første versjon av systemet brukervennlig. På denne måten kan de tjene penger på å selge en versjon 2 (eller 3) av systemet der brukervennlighetsproblemer er fikset.

Hva skal til for at organisasjoner faktisk brukertester systemene sine? Har dere noen erfaringer?