Vil du gå opp eller ned? Dette er
informasjonsdesign a la Extra Joker Nord.

I vinter har det vært store problemer med luftkvaliteten i Bergen sentrum. Kompiskjøring, annenhverdagkjøring og bedre innfartsparkering har vært prøvd ut for å bedre situasjonen. Et tiltak som trolig ville fått flere i Bergensområdet til å reise kollektivt er rett og slett å gjøre det lettere å finne ut når bussene går.

Østlendinger som er irritert på at sanntidssystemet er ute av drift  eller trøndere som strever med å regne ut hvor lenge der er til bussen kommer skulle bare visst hva slags bussruter folk på vestlandet må stri med.

Motivert for å reise kollektivt
En utenbys kar var nylig i Bergen i forbindelse med et forskningsprosjekt. Han skulle besøke flere skoler i Bergen og omegn, deriblant en skole på Osterøy. Han ville gjerne reise kollektivt og hans verter i Bergen gjorde helhjertede forsøk  for å hjelpe mannen å tolke de lokale bussrutene.

Konklusjonen ble
1.   Du må ha detaljert lokalkunnskap for i det hele tatt å ha en sjangs
2.   Du må ikke ha dysleksi, konsentrasjonsvansker eller være morgentrøtt
3.   Du må ha et intenst ønske om å ta buss og finne ut når denne går

Informasjonsdesign a la Extra Joker Nord
Piler opp og ned, innramming, kursiv, understreking og fargelegging er bare noen av virkemidlene som er brukt i disse bussrutene.  Selv med pågangsmot og høy motivasjon er det vanskelig å lese bussruten for linjen 390/900. Klarer du å finne ut hvordan du kommer deg fra Nesttun til Hatland ungdomsskole innen kl 09.30?

Se pdf-versjon av bussruten her.

Legg merke til fotnotene
Fotnotene i disse ruteheftene er et kapittel for seg. Her tas nesten hele alfabetet i bruk. Rute 380 Bergen – Lonevåg – Tyssebotn inneholder også rutetider for Hatland ungdomsskole. Følgende fotnoter og tilleggsopplysninger er hentet fra denne ruten:

 X = Berre når det er reisande dit. a) Korresp. b) Skuledagar 3 min. seinare. e) Går etter førehandstinging tlf. 56 39 38 42 E) Ekspressbuss for reisande til Osterøy. g) Snur v/ungdomsskulen.

Løsningsforslag
Bedre informasjondesign vil gjøre det lettere å ta buss i Bergen og omegn. Følgende kan gjøre bussrutene mer leselige

• Gi rutene forståelige navn
• Ikke dekk over det faktum at det finnes få avganger ved å plassere mange ruter på samme side i ruteheftet
• Ikke si for mye på en gang
• Lag egne ruter for ferier og skolefri
• Ikke gi publikum i oppgave å regne ut når bussen går fra deres stoppested
• Forklar hvor man evt må bytte buss og hvor lang ventetiden er
• Kutt ned på bruken av fotnoter
• Kutt ned på bruken av ulike “grafiske” elementer
• Gjør bussrutene mest mulig forutsigbare

Med andre ord, det beste vil være å gjøre slik Haakon Halvorsen foreslår i en kommentar til denne bloggposten: ” kast den og lag den på nytt fra bunnen av. Den er ikke til å redde slik den ser ut nå.”  I Bergen har gatekunstnere derfor tatt saken i egne hender.

Følgende vil også være til stor hjelp for passasjerene

• Gi alle busstopp et navn
• Heng opp et skilt på hvert busstopp som forteller hva det heter
• Heng opp en ruteplan på busstoppet som forteller når bussen går fra dette stoppet
• Annonser holdeplasser automatisk

Jeg håper disse tipsene kan være til hjelp ved neste revisjon av bussrutene. Hyppigere avganger  og oppgradering av søkemuligheten på Tide.no er andre tiltak som kan vurderes for å få flere til å reise kollektivt og dermed gjøre luftkvaliteten i Bergen bedre. Har du andre informasjonsfaglige forslag? Skriv gjerne en kommentar til artikkelen.

Relaterte lenker
Rotete rutetabeller i Trondheim
Bussomveltning like om svingen (i Trondheim)
Hvilken nedgang skal jeg velge? (om t-baneskilting i Oslo)
Flere morsomme bussruter fra Tide
Spille Extra Joker Nord
Bussruteparodien Ventetid (legg merke til fotnotene i stor versjon )

Start en  grasrotaksjon
Via en kollega har jeg en oppfordring til dere som bor i Bergen; Start en grasrotaksjon som går ut på å navngi alle busstopp uten navn og henge opp navneskilt på disse. Det burde være et overkommelig sted å begynne. Noen som tar utfordringen? Jeg skal med glede legge ut lenker til bilder av nye busstoppnavneskilt.
Tusen takk til venner i Bergen for inspirasjon og innspill til denne bloggposten.

Følg meg på Twitter på @elitatt

Da jeg for første gang skulle logge meg på nettbanken med kodekalkulatoren (og ved flere senere anledninger) fikk jeg feilmelding om at jeg hadde tastet feil sikkerhetskode hele tiden. Igjen tastet jeg inn koden sakte, tall for tall, for deretter å få sleng feilmeldingen i ansiktet gang på gang. Hva var galt? Etter 7-8 forsøk, rett før jeg ringte support, prøvde jeg å snu kodekalkulatoren å taste inn nummeret som åpenbarte seg når man leste tallene opp ned. Noen sekunder åpenbarte både saldo og disponibelt seg på skjermen foran meg.

På bildet til venstre ser dere feil bruk av kodekalkulatoren. Taster du inn koden som viser seg kommer du ikke inn i nettbanken. Til høyre ser dere riktig bruk av kalkulatoren. Men hvordan i all verden kan man vite det?

Med en så enkel dings med en knapp og en funksjon skal det i utgangspunktet være umulig å gjøre feil. Men designerne av kodekalkulatoren har gjort to åpenbare feil.

• Venstrejusterte tall: Bryter designkonvensjon om høyrejusterte tall
• Symmetrisk design: Ingen tydelig indikasjon på hva som er opp og ned.

Når en tallkombinasjon med tallene 0, 1, 2, 5, 6, 8 eller 9 vises på skjermen gir de mening også opp ned. Nummerrekken 025689 blir for eksempel 689250 opp ned. I tillegg kan tallene for nybegynnere lett tolkes som bokstaver hvis man leser dem opp ned (f.eks. 7 = L, 4 = h, 3 = E og 0 = O). Sikkerhetskoden 033874 kan tolkes som hL8EEO.
Løsningen er enkel: Indiker hva som er opp på kodekalkulatoren.
Og ikke minst: Test enhver løsning på brukere før de rulles ut.

På Flybussen sine sider blir jeg møtt av blide ansikter-  hele 10 tilsammen og mange er animerte. Søkefeltet som drukner i dette visuellet orgiet av ansikter er også et syn for seg. Under de 10px store dropdown-kontrollene finnes en vannrett gradestokk av enorme dimensjoner. Er det 11 grader kvikksølvet viser?

Nei, det er en slider for å velge klokkeslett. Og hvor er søkeknappen? Så grundig som dette er det sjelden jeg står fast på noe nettsted. Jeg VET at det går en buss til og fra Sonsveien, men Son er ikke noe sted å finne. Så i dette skjemaet velger jeg som følger:

Se så. Der kom det et resultat, det bare skled ned fra den hengepuppen som tidligere ble vist under gradestokken. I listen vises alle ruter på valgte tidspunkt (ca 16 grader) fra Gardermoen – til gardermoen, med reisetid på 0 minutter. Fantastisk! Dropdown-kontrollen “til flyplass” lar deg i steden velge “fra flyplass”. Det gjorde jeg, i den tro at jeg fikk se avganger fra Gardermoen når det var ca. 16 grader. Den gang ei, da fikk jeg samme resultat en gang til. Stedslisten viser bare de store byene så jeg har nå forstått av flybussen.no er en merkevare som ikke favner alle busser som går fra Gardermoen. Litt googling avslører at det er Flybussekspressen som går til Son. Men nå er jeg nysgjerrig på hva slags tilbud flybussen.no har og leter videre for å se hva mer flybussen.no har å tilby.

Du kommer hvertfall ikke frem med flybussen.no
Du er ikke fremme før du er fremme, skryter de på sine nettsider. Denne noe kryptiske påstand underbygges av deres nye nettløsning, lansert 29. september i fjor iflg. nevnte nettside. Siden som informerer om lanseringen nevner bl.a.:

“Hurtigsøket gir deg anledning til å finne rutetider for Flybussen med noen få tastetrykk”

Hva slags hurtighet de har målt det til vites ikke, erfaring fra brukertester viser at dropdown-kontrollere er notorisk vanskelige å bruke og dersom du måler antall klikk, så er de noe av det mest klikk-krevende jeg vet om. Dessuten foregår hurtigsøket HELT uten tastetrykk.

“Sist men ikke minst, har du også mulighet til å bruke vår karttjeneste. Denne finner du øverst til høyre på hver enkelt avdeling sin underside. Dersom du skal på et møte kan du skrive inn adressen, så vil vi vise deg hvilke holdeplasser som er nærmest. Du kan også planlegge hvilken bussavgang du skal benytte med kartløsningen”

Dette høres nyttig ut. Men si meg en ting,  hvor er “øverst til høyre på hver enkelt avdeling sin underside” om jeg tør spørre? Jeg ser et grønt kart på forsiden, det kalles “detaljert søk” og gjør følgende: Du kan velge et sted, og deretter får du det samme skjema som for hurtigsøk, men da kun for det stedet du valgte i kartet.

Er det pinlig nok, eller skal jeg fortsette?
Jeg kunne latt godt nok få være godt nok og slippe flybussen.no ut av gapestokken. Jeg er tross alt ikke ond, så jeg kunne vendt det andre kinnet til som vanlig. Men det var helt til jeg klikket på en link og oppdaget at den åpnet samme side, men da inne i et frameset:

Det var dråpen. Nå er det fengselsregler som gjelder. Flybussen, kjære snille Flybussen, fortell meg hvorfor dere lar meg oppleve alt dette, i 2009:

Tomme sider
Menyvalget “Flybussene i Norge” inneholder kun et gigantisk banner med reklame for Flybussen, med teksten “Du er ikke fremme før du er fremme”

Elendig informasjonsarkitektur
“Kontakt” og “selskapene” i hovedmenyen er samme ting, men splittet opp og ikke linket mellom hverandre. Det finnes også en tredje side som heter “kontaktinfo”. Se om du klarer å finne den, den har nemlig et annet innhold…

STORE BOKSTAVER og floskler
I venstremenyen, som jeg ikke helt har forstått hvor og når dukker opp, BRUKES UTELUKKENDE STORE BOKSTAVER. Se f.eks. menyvalget “BEFORDRINGSVEDTEKTER” som ikke har noe innhold, men som henviser til et sted (ikke linket) hvor disse kan leses.

Under menypunktet “VELKOMMEN TIL VÅRE NYE NETTSIDER” finner man enda mer informasjon om de tidligere omtalte “web sidene” (overlagt ord delings feil, red. anm)

SAS Flybussen har sammen med flybusser i 14 norske byer etablert nye nettsider. Dette for at du som kunde skal oppleve våre sider som mer brukervennlig og informative.

Nei kjære dere, men jeg finner det hele svært interessant rent faglig… Tanken er god, men akk så brukerfiendtlig gjennomførst. Her er det de beste intensjoner om å skape gode opplevelser, de er til og med uttalt på nettstedet – Brukervennlige og informative skal de være. Så hva med å la brukerne medvirke neste gang? Se for øvrig mine 10 bud for gode brukeropplevelser.

Døde linker
Sist, men ikke minst: under “KJØP BUSSBILLETTEN PÅ NETT” kan man klikke på linken “Klikk her for kjøp” og få følgende beskjed:

“Siden er ute av drift.
Billetter kan kjøpes på bussen.”

Og med det får flybussen i Oslo siste ord i denne omgang.

Finansportalen.no

1. Endre skriftstørrelse gjør ikke som forventet
Jeg er ikke svaksynt, men jeg har en bitteliten PC. Det første som slår meg er at jeg har et behov for større skrift, og klikker på “endre skriftstørrelse” på toppen av siden. Overraskelsen er stor når jeg blir forflyttet til forsiden og klikker gjentatte ganger før jeg innser at utviklerne ikke har sett for seg det scenario at jeg ikke står på forsiden når jeg skal endre skriftstørrelse. Jeg gikk tross alt inn via en link på et annet nettsted og det må være vanskelig å se for seg at noen gjør, eller?
Løsning: Det finnes design patterns for endring av skriftstørrelse. Bruk dem.

2. Tekststøy og dobbel navigasjon forstyrrer meg
Som overskriften sier, så gjentas ordene “bytt” og “bank” til det ekstreme.  Brødsmulestien på toppen av siden forteller meg at jeg befinner meg på “Bank”, og – er det mulig – at jeg kan bytte bank under “bytt bank” siden.

Bytt bank bytt bank bytt bank. Bankbytte?

For å gjøre vondt verre finnes det flere linker til nøyaktig samme side.  Navigasjonen dobles og tredobles dersom man regner med brødsmulestien. En hløsning bør være å fjerne hierarkiet i venstremenyen slik at navigasjonen ligger i hovedsiden eller omvendt, en av dem er unødvendig. Den som lager det vet at linkene er like men vi som bruker det for første gang kan ikke vite det.

Dobbel navigasjon

Løsning: Bruk Steve Krug’s formel for webtekster: Omit needless words. Skriv det du vil si, kutt halvparten og kutt deretter halvparten igjen. Da har du passe lang tekst.

3. Tilgjengelighet via “leseweb” er ufin mot meg
Det er prisverdig å ha en funksjon som leser opp innholdet på siden men den glemmer å nevne at bruker først må markere det som skal leses opp, og deretter trykke “play”. Og når jeg ikke vet det så svarer den med å rope DET ER IKKE MARKERT NOEN TEKST! i et prompt. Å unnskyld kjære system, jeg prøvde bare å bytte bank bank bytte bankbytte, jeg skal aldri gjøre det mer.

Leseweb for svaksynte er slem

Under innstillinger finner jeg også begrepsforvirring, “Min linekapasitet” tolket jeg i all min dårskap til å være hvor mange linjer jeg ville høre på om gangen, eller “takk for at du spør men linjeavstander var helt grei, det er ikke derfor jeg vil ha teksten lest opp”.  Jeg gjør meg litt dum nå men linjekapasitet er et ord vi sjelden benytter.

Min linjekapasitet

Løsning: Bruk kjente begreper.

4.Mistenkelig interaksjon for veiledning og manglende hjelp når jeg trenger det

"ORD OG BEGREPER"

En slik har jeg aldri sett før, men når man plasserer en stor blå klump på siden på denne måten kan man ikke unngå å legge merke til den. Visuelt sett er denne spøkelseskladden svært viktig på siden så en nysgjerrigper som meg må undersøke hva den gjør. Hele alfabetet er representert, det er da noe.  Her kan man klikke på bokstaven, for å se hva kryptiske faguttrykk som Kasko, Kredittkort og Kontofon betyr. Men hva skal jeg med det? Må jeg lese om det før jeg bytter bank med bankbytte? Nei, men den store blå boksen rakk å avlede meg fra min oppgave med å bytte bank med bankbytte før jeg innså at den ikke var til noen hjelp – nå i hvertfall. Men den inneholder også veivisere, hele sider fulle av tekst som avskrekker meg. En av dem kan fortelle om hvordan jeg “sender en henvendelse til en ny bank gjennom bytt bank” – dersom jeg skal bytte bank, naturlig nok.

Nysgjerrigheten fører meg videre – hvor opptrer egentlig alle disse ordene som de som har laget finansportalen tror at brukerne behøver hjelp til?

Hvor er hjelpen når du trenger den?

Aha! I skjemaet for å bytte bank (!) skjuler det seg en skog av bankbegreper. Her fråtser vi i Fastrente, rentetak, mellomfinansiering osv. Men når nøden er som størst, finnes ingen hjelp å få.

Løsning: Unngå svære hjelpeklumper som denne. Sørg for relevant kontekstuell hjelp, som f.eks. på skjema (helt ned på felt-nivå). En sentral inngang til hjelp må også åpne i et eget vindu. Da kan brukerne skrive det ut, ha det åpent mens de jobber med et skjema og du slipper å klikke back 7-8 ganger bare for å finne ut at nettleseren ikke gidder å post’e data på nytt slik at du mister innholdet i skjemaet ditt.

Verden er urettferdig

Det er selvsagt urettferdig av meg å henge ut en enkelt nettside på denne måten. Men verden er urettferdig. Mange nettsider begår slike synder. Jeg ser det hver dag:  Bittesmå avvik fra etablerte design patterns.  Å vasse gjennom en urskog av tekst for å komme til poenget. Ufin oppførsel. Sære begreper og fagguttrykk. Så kanskje ved å statuere et eksempel i ny og ne vil jeg kunne inspirere noen til å gjøre noe med det.

Bytt gjerne bank med bankbytte på finansportalen.no. Tross alt er det en flott tjeneste.

I denne saken kan vi finne mange brukervennlighetsbommerter:

Forventningsstyring:
Bilkjøperne blir villedet av mangelfull og feilaktig informasjon. Bilselgere, bilfabrikanter, media og det offentlige må faktisk ta skylda for at forbrukerne tror at partikkelfilteret varer like lenge som resten av eksossystemet og at det er vedlikeholdsfritt. Med mindre annet er oppgitt, vil trolig de fleste av oss forvente det.

Bileiers mentale modell:
I Nissans tilfelle må du kjøre mer når filteret tetter seg til. Hvor er logikken i det? Her må vi ty til en støvsugeranalogi. Når en støvsuger er tett, suger den ikke. Hvis partikkelfilteret begynner å tette seg, bør bilen si fra med å gjøre de ting brukeren forventer – å fuske. En naturlig reaksjon fra en bilfører er å gi på – full gass så blåser vi ut dritten! At en varsellampe blinker gir motsatt effekt, da er vår naturlige reaksjon å kjøre pent og forsiktig til verksted så den ikke går ytterligere i stykker.

Holde systemets status hemmelig:
At signalet fra bilen (varsellampe) ikke kan tolkes uten å ty til instruksjonsboka er en fallitterklæring fra instrumentdesignernes side. Det er dessuten naivt å tro at ett symbol kan fortelle alt som skal fortelles om partikkelfilterets tilstand. (Like naivt er det å tro at vi faktisk leser instruksjonsboka.) At et signal sier at noe er galt er en ting, men det bør også være mulig for bilens fører å vite det bilen vet, slik at fører kan respondere før det faktisk skjer noe galt. Hvorfor kan ikke bilen fortelle om partikkelfilterets tilstand? Selv min gamle støvsuger har en indikator på hvor full støvsugerposen er. Og når den er full bytter jeg den før jeg støvsuger mer. I dette tilfellet har systemet unnlatt å fortelle om at kjøreturen som Abid foretok ikke hjalp og at filteret fortsatt var tett.

Navngiving og konvensjoner:
Som den smarte leser kanskje har forstått allerede – den største feilen ligger i å kalle dette et filter. Vår mentale modell av ett filter kan være så mangt – men ikke ett brennkammer, som dette faktisk er. Om bilen var markedsført med et partikkelbrennkammer, som brenner opp skadelige partikler før de slippes ut, ville bruker forstå bilens varslingssystem på en helt annen måte, og trolig ville ingen reagert på metoden som anbefales for å øke forbrenningen (kjør fortere!)

Hvis bilindustrien lager biler som krever vedlikehold av denne type må de ta hensyn til brukervennlighet. Vedlikehold og navngiving må skje iht. bileiers mentale modell. Bilkjøper må informeres tydelig på forhånd slik at vedlikeholdsinnsatsen står til forventningene og ikke minst må bilen til enhver tid fortelle sin fører hva den vet om seg selv – før en feil har oppstått.