Må webredaktøren bli en webdiktator for å stoppe publisering av uinteressant innhold? Foto: Flickr by mpldesign

I følge Gerry McGovern bør vi kutte kraftig ned på antall sider
som publiseres på et nettsted fordi kun et fåtall faktisk blir lest. Uinteressant innhold gjør det vanskelig for brukerne å finne det de trenger. Webredaktører som har forstått dette må være strenge. Å bestemme hva som skal få plass en webside for en stor organisasjon er som å pakke til langtur i en litt for liten koffert. Det er ikke plass til alt.

Avslag og sletting kan føles urettferdig for flittige innholdsprodusenter som ikke får sine publiseringsønsker oppfylt. Det er likevel strengt nødvendig. Litt til og litt til blir ganske mye til sammen. Selv etter en grundig opprydning er fort gjort å komme i en ny kaossituasjon der det blir vanskelig å finne frem og umulig å holde kontrollen.

10 gode grunner til å gi avslag
1. Informasjonen er ikke beregnet for noen av målgruppene
2. Informasjonen hjelper ikke målgruppene å ta beslutninger eller å nå sine mål
3. Kvaliteten på teksten er ikke god nok (følger ikke retningslinjene)
4. Teksten er for lang
5. Informasjonen finnes allerede på et annet sted i strukturen
6. Erfaringstall viser at denne typen informasjon ikke blir lest
7. Den nye informasjonen vil bryte med logikken og prinsippene for hvordan forsiden spesielt og websiden generelt er bygget opp. (f.eks. vi skal ikke ha bannerannonser)
8. Informasjonen er konfidensiell
9. Informasjonen er gått ut på dato
10. Den totale mengden informasjon på websiden må holdes nede, vi kan ikke få plass til alt.

En webredaktør må med andre ord tørre å si nei til innhold. Som interaksjonsdesignere er vi også med å påvirke den totale informasjonsmengden gjennom kartlegging og informasjonsstrukturering. Kanskje det vi trenger egentlig er webdiktatorer?

Vil du dele din erfaring eller synspunkter?  Skriv gjerne en kommentar.

Flere artikler fra brukskvalitet.no
5 tips for brukertesting av innhold
Slik skaper du en god brukeropplevelse
Redd miljøet med bedre informasjonsdesign

Relevante lenker
Work accessibility into your content strategy (26.05.2010)
Hata information. Att skriva för webben är att skriva för effekt. (26.05.2010)
What is the Long Neck and why should you care? (26.05.2010)

• Er du en av de som har forstått hvilken konsekvens det kan ha, å la selvorganiserte teams levere perfekt testet kode – med funksjonalitet ingen brukere forstår eller vil ha?
• Har du forsøkt å integrere arbeid med brukersentrert design i smidige prosjekter uten å lykkes?
• Samarbeider utviklerne og interaksjonsdesignerne i prosjektet ditt bra, men de resulterende systemene forblir middelmådige?

Frykt ikke! Ram Yoga og Jon Gunnar Wold har skreddersydd en 180-minutters workshop kun for deg slik at du kan lære av våre erfaringer og lykkes med smidig brukersentrert design. Vi viser deg hvordan UX og smidige metoder utfyller hverandre og hvordan du konkret må arbeide med planlegging, roller og metoder i din organisasjon og  dine prosjekter for at du skal levere nøyaktig den funksjonaliteten brukene dine trenger – og litt til. Sees vi på XP2010 i Trondheim i Juni?

• Les om vår workshop på XP2010 (Engelsk)
• Program for konferansen
• Konferansens hjemmeside
• XP2010 på Twitter

Nettavisene flommer over av trender og spådommer for året som kommer. De skriver om økonomi, miljø, kjendiser, interiør og mote.  Noen slår til og andre bommer. Her presenteres mine spådommer for fagområdet brukskvalitet i 2010.

1.    Generelt bedre brukskvalitet
Folk flest finner seg ikke i hva som helst lenger. De har sett brukervennlige websider og programvare før og skjønner at ikke at som har med data å gjøre må være komplett ubegripelig. De vil i beste fall protestere og i verste fall bare forsvinne lydløst over til en konkurrent hvis noe ikke er bra nok. Dette gjør at seriøse aktører ikke våger å la være å gjøre noe med brukskvaliteten på websidene eller programvaren sin.

2.    Større etterspørsel etter UX-kompetanse
På slutten av 2009 kom det flere stillingsannonser innen UX/ usability enn på lenge. Både Steria, Tarantell og Netlife er/ var på jakt etter nye folk som kan faget. Det er til og med mulig å få seg jobb innen brukervennlighet i Kristiansand. Dette er et tydelig tegn på at etterspørselen er på vei opp og at flere krefter trengs i 2010.

Oppdatering 22.02.2010
Octaga, Colour Line ,Finn.no med flere har søkt etter brukervennlighetskompetanse i årets to første måneder.

3.    Økt modenhet for usability
Usabilityguruen Jacob Nielsen skrev for flere år siden to artikler om organisasjoners modenhet når det gjelder usability. Vi ser tydelig at mange organisasjoner og bedrifter er i ferd med å forstå hva som skal til. Flere har nå egne interaksjonsdesignere eller HCI-folk som baner vei. Modenheten vil derfor fortsette å øke.

4.    Krav til helhetlig brukeropplevelse gir større grad av tverrfaglighet
I fagmiljøet har blikket i lengre tid vært rettet mot helhetlige brukeropplevelser som går langt ut over det å bestemme hvor knappen skal stå. Men helhetlige brukeropplevelser gjør at vi fort dumper borti domene til andre kunnskapsrike fagspesialister som også må involveres når det gjelder å utforme løsninger og gi svar på kompliserte problemstillinger. Det kan være IT-sikkerhetsspesialister, ITIL-folk eller Business Intelligence rådgivere. Sammen skal vi i året som kommer finne enda smartere og mer helhetlige løsninger.

5.    Design tar høyde for samfunnsansvar
Design vi leverer i 2010 vil i større grad gjenspeile det samfunnsansvaret vi har. Her snakker vi om krav, men også høyere bevissthet rundt temaer som universell utforming, grønn it og bærekraftighet.

Oppdatering 22.02.2010
Raskt nedbrytbart plastikkmateriale  er under utvikling
Bloggpost om hvordan informasjonsdesign kan redde miljøet får høye lesertall og mange kommentarer

6.    Alle snobber ned
Finanskrisen har satt sine spor. Kundene krever mindre snobbete løsninger og ser seg ikke blind på fancy (men unyttig) funksjonalitet .  ”Det enkle er ofte det beste” er et uttrykk som ikke går av moten i dette året.

Oppdatering 04.01.2010
Året begynner bra med følgende tweet fra @runegri “I just started the new year by removing some unnecessary features. Feels good!9:27 AM Jan 4th from TweetDeck”

7.    Useit.com får nytt design
Jacob Nielsen skjønner at alle har skjønt at det urgamle designet på useit.com ikke duger lenger. Han kryper til korset og lar noen superflinke designere lage ny side til ham. Den nye siden vil inneholde elementer fra sosiale medier.

Oppdatering 22.02.2010
Ingen tegn til redesign foreløpig.

Tusen takk til alle dere som har fulgt oss på brukskvalitet.no i 2009!
Hva tror du det nye året vil bringe?

Foto: Flickr by: AmmarQ8.com

• Druknet i bunnen av lange priolister
• Bortgjemt i spesifikasjoner
• Tegnet i avviste skisser
• Bakerst i produktkøen i scrumprosjekter
• Ofret på budsjettinnstrammingens alter
• Sortert bort i personalkabalen
• Forrådt av sine nærmeste
• Omorganisert bort i avdelingspuslespillet
• Kjedet til døde av teknologer
• Fremmedgjort av ufleksible rammeverk
• Ansvarsfraskrevet
• Utstøtt av teknologivalg
• Misforstått av målgruppen
• Forvitret av manglende oppfølging
• Mobbet ut av prosjektet
• Strandet på en øde øy (outsourcet!)
• Malt på til slutt og flasset av
• Utslitt av å forsøke å gjøre alle til lags
• Standardisert ned til et ubrukelig minste felles multiplum
• Latterliggjort som unyttig
• Umyndiggjort av dyr teknologi
• For sent ute
• Trumfet av tekniske vanskeligheter
• Kidnappet av konkurrentene
• Skrevet i teorier men ikke gjennomført i praksis
• Skviset sammen av tidspress
• Argumentert i senk av $
• Snakket bort i supperåd
• Ødelagt av amatører
• Forkastet som ikke målbar

En god brukeropplevelse er tilpasset målgruppens behov. Den er konsistent, veltalende, har vennlig og omtenksom oppførsel, er vakker, velregissert og nøye planlagt. Det gjør seg ikke selv. Gitt at et prosjekt ønsker å prioritere brukeropplevelse må det tas grep og navngitte personer i prosjektet må planlegge det, utføre det og måle det. Ellers forblir de bortgjemt.

1. Ikke lenke til andre nettsteder
Dette grusomme stuntet gjøres av mange nettaviser. Når de lenker til andre nettsteder er det sine egne datterselskaper. Årsaken er at de ikke vil lenke til sine konkurrenter, men resultatet er ondskapsfullt – som BBC kan fortelle, er det å lenke til andre nettsteder noe av det brukerne deres setter mest pris på. ”You are what you share”, sa Joshua Porter. Så til alle nettaviser som ikke lenker til kilder: Hvis ikke deler noen ting, så er du….?

2. Levere halve artikler på RSS
Nettsteder som kun leverer overskrift og lokketekst i sin RSS-feed er onde. De vil ha deg til å klikke inn til nettsidene hvor de kan få vist frem reklamebanners, og friste deg med andre lenker. Når jeg skal anbefale gode feeds til mine venner nevner jeg bare de som gir meg hele artikkelen.

3. La være å gjøre ting enklere fordi du vil tape sidevisninger
Sidevisninger var det samme som penger i gamle dager, før bannerfesten ble avlyst. Men de som overlever i lengden er de som utvikler seg og blir mer brukervennlige. Et godt eksempel er alle diskusjonene om bildevisning på et større norsk rubrikknettsted (min tidligere arbeidsgiver). Å gjøre bildevisningen bedre med enkel lightboxteknikk var et stort tema ettersom det ville kannibalisere antallet sidevisninger men det burde ikke være noe tema i det hele tatt dersom det gjør bruken av sidene enklere.
Et annet eksempel er Tyske bilbladet Auto Motor und Sport sitt bildegalleri hvor hvert 10. bilde laster hele siden på nytt (og dermed refresher bannerne) istedenfor å hoppe sømløst gjennom alle bildene.

4. Banners midt i innholdet
Tydelig visuell gruppering av informasjonselementer på websider er en av de mest grunnleggende teknikker for å skape god oversikt og lesbarhet. Men ondskapen bobler frem og vil plassere reklamebanner midt i artikler, midt i menyer (vg.no osv.) For å lure deg til å klikke på dem. Men det går på bekostning av visuell støy, og kostnaden er betydelig. Det å skape uro på siden gjør at vi ikke klarer å fokusere blikket og vi blir slitne av å lese, og leser færre artikler som igjen fører til… ja du kan selv resonnere videre.

5. Lokkeoverskrifter
Overskrifter som mangler en vesentlig del av informasjonen gjør at du bare MÅ klikke. Og selvsagt er historien langt fra så spennende som du kanskje trodde. Men du klikket, og ondskapen har nok en gang gitt flere sidevisninger ved å rope ulv. En god løsning er å fylle overskriftene med mest mulig informasjon, da leser vi faktisk mer, se eksempler fra BBC hos vår venn Jakob. Dessuten lar vi oss bare lure når noen roper ulv første gangen.

6. Skjule vesentlig informasjon
Dersom jeg googler spesifikke firmanavn på jakt etter et firma sin hjemmeside får jeg som regel 2-3 sider med treff i ulike nettkataloger. Disse utgjør en ikke ubetydelig del av ondskapen på internett i 2009. Forretningsmodellene er ofte like onde som de er enkle – skjule vesentlig informasjon som for eksempel adressen til hjemmesiden slik at annonsørene må kjøpe pluss/gull/super/turbo-oppføring og dermed gi kroner i kassa. Men mellomledd er og blir mellomledd og vi brukere forstår forskjellen. Google er nødvendig, men de klassiske nettkatalogene gir ingen verdi ved å skjule informasjon.

Løsningen er bærekraftig design
En løsning er ikke bærekraftig dersom du må ty til sleipe triks for å få folk til å klikke på noe de ikke trenger. Det er helt greit å selge ting, reklamere osv men det må skje på brukerens premisser. Når kommersielle websider ikke baserer seg på hurtige gevinster men i stedet for gjør det de kan for å støtte folks behov vil brukerne bli takknemlige. De vil huske deg, anbefale deg og spre ditt gode rykte for deg, helt gratis. Da vil du tjene penger på en bærekraftig måte.

1. Snakk med brukerne dine
Ved å bruke kvalitative undersøkelsesmetoder vil du få innsikt i brukernes behov og med din kunnskap om ditt marked og din teknologi vil du ha de beste forutsetninger for å skape gode brukeropplevelser.

2. Planlegg brukeropplevelsen
Det er enkelt å legge en plan for brukeropplevelsen. Bedrifter har ofte merkevarestrategier som inneholder stikkord for hva slags assosiasjoner de ønsker at brukerne skal ha til deres merkevare. Skal merkevaren oppleves som Moderne, Innovativ og Spennende? Bruk det som en rød tråd når du designer.

3. Ta ansvar for brukeropplevelsen
Brukeropplevelsen er summen av alle beslutninger om teknologi, implementasjon, utseende og interaksjon. Systemutviklere er ofte de som har størst påvirkning på brukeropplevelsen, men de er ofte ikke klar over det. Ethvert prosjekt må ha en beslutningstager som er ansvarlig for brukeropplevelsen og kan være brukerens advokat, sørge for motivasjon, inspirasjon og være ansvarlig for å ivareta den helhetlige visjonen.

4. La brukerne medvirke i prosjektet
Brukermedvirkning er en forutsetning for å lykkes med å skape gode brukeropplevelser. Ved å vise prototyper for faktiske sluttbrukere, gjennomføre brukervennlighetstester og planlegge for forandringer i prosjektet på grunnlag av slike undersøkelser vil du kvalitetssikre brukeropplevelsen på et tidlig tidspunkt slik at du kan lansere med minimal risiko.

5. Vær entusiastisk
Entusiasme smitter. Dersom prosjektdeltakerne er entusiastiske overfor produktet de lager, vil det vises. Løsninger som lages med lidenskap vil ofte holde høy brukskvalitet. Den som er ansvarlig for brukeropplevelsen må skape motivasjon og inspirasjon.

6. Vær konsekvent
Ukonsekvent oppførsel fra digitale produkter kan i verste fall oppleves som psykopatisk. Vær konsekvent med navigasjon, begreper, utseende og tekst.

7. Ha et passende tonefall
Språk, tekst og tilbakemeldinger er viktig. Ved å sørge for et omtenksomt, saklig og høflig tonefall som treffer din målgruppe unngår du at brukeropplevelsen blir upersonlig, tørr eller kjedelig.

8. Design omtenksomhet
Dersom brukerne skal like produktet ditt, må det oppføre seg som en omtenksom person. Databaser er notoriske til å legge ansvar for sin utilstrekkelighet over på brukeren så du må sørge for at alle deler av ditt system ”oppfører seg ordentlig”.

9. Mål brukeropplevelsen
Dersom det er verdt å lansere, er det verdt å måle. Empirisk grunnlag om faktisk bruk får du først etter lansering, men du må ta høyde for det underveis. Med webløsninger må du bygge inn støtte for webanalyse underveis for å få de svar du ønsker. Det er billigere enn å gjøre det i etterkant.

10. Gjør det for brukerne
Googles 1. bud slår fast at brukeren kommer først, ikke pengene. Det er egentlig ganske enkelt, sier journalist Jan Omdahl: ”Setter du brukeren i fokus, kommer inntektene etter. Setter du inntektene foran brukeropplevelsen, går brukerne et annet sted.”

Har du flere bud? Det finnes også andre mer manifest-lignende lister å finne på nettet, f.eks. Eric Reiss’ Web Dogma og Dieter Rams 10 commandments.

I august i år deltok Ram Yoga og undertegnede på den store årlige konferansen for brukeropplevelse i San Francisco. Dette sammendraget fra konferansen kan neppe kalles “live-blogging” siden det kommer først nå, men inneholder likevel en del nyttige tips for dem som ikke var med på konferansen. Konferansen holdt et svært høyt nivå og rammen rundt arrangementet var upåklagelig. Foredragsholderne kom fra mange forskjellige bransjer. Felles for dem alle var fokuset på brukeropplevelse. 500 designere og usability-spesialister fra hele verden deltok på konferansen.

Grunnleggende teknikker innen brukeropplevelse

Første dag av konferansen var satt av til grunnleggende teknikker innen brukeropplevelse. Leah Buley fra Adaptive Path, arrangøren av konferansen, holdt det inspirerende foredraget Being a UX team of one, en situasjon de fleste av konferansedeltakerne kjente seg igjen i. Fasilitatoren Sarah Nelson gjorde en glimrende jobb med å få frem hva vi kunne lære av den kreative teknikken til den eksperimentelle teatertruppen The NeoFuturists.

Brukeropplevelse som kjerneverdi

På dag to fikk vi høre om ZipCar, et firma der brukeropplevelsen er selve kjerneverdien i alt de gjør. Firmaet driver et bilkollektiv der det skal være så enkelt som overhode mulig å reservere og hente ut en bil. Et annet selskap som imponerte med sitt fokus på brukerinvolvering var Megaphone. De har laget et konsept med mulighet for flere samtidige brukere å benytte mobiltelefonen som fjernkontroll og mentometerknapp på storskjerm på et offentlig sted. Tjenesten ble demonstrert live i salen.

Inspirasjon fra spilldesign

Dag tre var fokus ”play and immersion”. Spilleksperten Jane McGonigal kom med påstanden ”reality is broken” og viste til at spill ofte gir deltakerne bedre instruksjoner, bedre tilbakemeldinger, bedre følelser og bedre kommunikasjon enn det virkelige liv. De 30 siste årene har spillindustrien brukt tid på å få spillene til å bli mest mulig realistiske. De neste årene vil vi se eksempler på hvordan virkeligheten etterligner spill. Nettstedet Chorewars er bygget på dette prinsippet. Her blir husarbeid til en lek!

Fremtidens grensesnitt

På konferansens siste dag var hovedfokuset på fremtidens grensesnitt. Foredragsholderne snakket om overgangen fra Graphical User Interface (GUI) til Natural User Interface (NUI), om hvordan bevegelse kan styre kommandoer, robotdesign og mye mer. Det er faktisk så mye som skjer på dette området at Dan Saffer, ekspert på bevegelsesstyrte grensesnitt, proklamerte at vi er midt oppe i en revolusjon når det gjelder interaksjonsdesign.

UX Week gav mersmak

UX Week 2008 var en fantastisk opplevelse for oss som er opptatt av brukeropplevelse. Vi snakket med fagfolk fra hele verden og har knyttet nye kontakter i det internasjonale fagmiljøet for brukeropplevelse. Konferansen gav inspirasjon, kunnskap, kreativitet og mersmak. Vi drar gjerne tilbake neste år.

Her kan dere se hva noen av de andre konferansedeltakerne syntes:

[flickr video=http://www.flickr.com/photos/elitatt/2829838523/]

• Rob fra Australia
  
• Shant fra Texas
• Luisa fra Danmark
• Mark fra Skype, England
• Jim fra USA

Mer info

• Foredragsslider er tilgjengelige på konferansesidene.
• Se foredragene på video hos Vimeo
• Se bilder fra UX week tatt av Ram Yoga

Skrevet av: Eli Toftøy-Andersen.