Vil du gå opp eller ned? Dette er
informasjonsdesign a la Extra Joker Nord.

I vinter har det vært store problemer med luftkvaliteten i Bergen sentrum. Kompiskjøring, annenhverdagkjøring og bedre innfartsparkering har vært prøvd ut for å bedre situasjonen. Et tiltak som trolig ville fått flere i Bergensområdet til å reise kollektivt er rett og slett å gjøre det lettere å finne ut når bussene går.

Østlendinger som er irritert på at sanntidssystemet er ute av drift  eller trøndere som strever med å regne ut hvor lenge der er til bussen kommer skulle bare visst hva slags bussruter folk på vestlandet må stri med.

Motivert for å reise kollektivt
En utenbys kar var nylig i Bergen i forbindelse med et forskningsprosjekt. Han skulle besøke flere skoler i Bergen og omegn, deriblant en skole på Osterøy. Han ville gjerne reise kollektivt og hans verter i Bergen gjorde helhjertede forsøk  for å hjelpe mannen å tolke de lokale bussrutene.

Konklusjonen ble
1.   Du må ha detaljert lokalkunnskap for i det hele tatt å ha en sjangs
2.   Du må ikke ha dysleksi, konsentrasjonsvansker eller være morgentrøtt
3.   Du må ha et intenst ønske om å ta buss og finne ut når denne går

Informasjonsdesign a la Extra Joker Nord
Piler opp og ned, innramming, kursiv, understreking og fargelegging er bare noen av virkemidlene som er brukt i disse bussrutene.  Selv med pågangsmot og høy motivasjon er det vanskelig å lese bussruten for linjen 390/900. Klarer du å finne ut hvordan du kommer deg fra Nesttun til Hatland ungdomsskole innen kl 09.30?

Se pdf-versjon av bussruten her.

Legg merke til fotnotene
Fotnotene i disse ruteheftene er et kapittel for seg. Her tas nesten hele alfabetet i bruk. Rute 380 Bergen – Lonevåg – Tyssebotn inneholder også rutetider for Hatland ungdomsskole. Følgende fotnoter og tilleggsopplysninger er hentet fra denne ruten:

 X = Berre når det er reisande dit. a) Korresp. b) Skuledagar 3 min. seinare. e) Går etter førehandstinging tlf. 56 39 38 42 E) Ekspressbuss for reisande til Osterøy. g) Snur v/ungdomsskulen.

Løsningsforslag
Bedre informasjondesign vil gjøre det lettere å ta buss i Bergen og omegn. Følgende kan gjøre bussrutene mer leselige

• Gi rutene forståelige navn
• Ikke dekk over det faktum at det finnes få avganger ved å plassere mange ruter på samme side i ruteheftet
• Ikke si for mye på en gang
• Lag egne ruter for ferier og skolefri
• Ikke gi publikum i oppgave å regne ut når bussen går fra deres stoppested
• Forklar hvor man evt må bytte buss og hvor lang ventetiden er
• Kutt ned på bruken av fotnoter
• Kutt ned på bruken av ulike “grafiske” elementer
• Gjør bussrutene mest mulig forutsigbare

Med andre ord, det beste vil være å gjøre slik Haakon Halvorsen foreslår i en kommentar til denne bloggposten: ” kast den og lag den på nytt fra bunnen av. Den er ikke til å redde slik den ser ut nå.”  I Bergen har gatekunstnere derfor tatt saken i egne hender.

Følgende vil også være til stor hjelp for passasjerene

• Gi alle busstopp et navn
• Heng opp et skilt på hvert busstopp som forteller hva det heter
• Heng opp en ruteplan på busstoppet som forteller når bussen går fra dette stoppet
• Annonser holdeplasser automatisk

Jeg håper disse tipsene kan være til hjelp ved neste revisjon av bussrutene. Hyppigere avganger  og oppgradering av søkemuligheten på Tide.no er andre tiltak som kan vurderes for å få flere til å reise kollektivt og dermed gjøre luftkvaliteten i Bergen bedre. Har du andre informasjonsfaglige forslag? Skriv gjerne en kommentar til artikkelen.

Relaterte lenker
Rotete rutetabeller i Trondheim
Bussomveltning like om svingen (i Trondheim)
Hvilken nedgang skal jeg velge? (om t-baneskilting i Oslo)
Flere morsomme bussruter fra Tide
Spille Extra Joker Nord
Bussruteparodien Ventetid (legg merke til fotnotene i stor versjon )

Start en  grasrotaksjon
Via en kollega har jeg en oppfordring til dere som bor i Bergen; Start en grasrotaksjon som går ut på å navngi alle busstopp uten navn og henge opp navneskilt på disse. Det burde være et overkommelig sted å begynne. Noen som tar utfordringen? Jeg skal med glede legge ut lenker til bilder av nye busstoppnavneskilt.
Tusen takk til venner i Bergen for inspirasjon og innspill til denne bloggposten.

Følg meg på Twitter på @elitatt

• Er du en av de som har forstått hvilken konsekvens det kan ha, å la selvorganiserte teams levere perfekt testet kode – med funksjonalitet ingen brukere forstår eller vil ha?
• Har du forsøkt å integrere arbeid med brukersentrert design i smidige prosjekter uten å lykkes?
• Samarbeider utviklerne og interaksjonsdesignerne i prosjektet ditt bra, men de resulterende systemene forblir middelmådige?

Frykt ikke! Ram Yoga og Jon Gunnar Wold har skreddersydd en 180-minutters workshop kun for deg slik at du kan lære av våre erfaringer og lykkes med smidig brukersentrert design. Vi viser deg hvordan UX og smidige metoder utfyller hverandre og hvordan du konkret må arbeide med planlegging, roller og metoder i din organisasjon og  dine prosjekter for at du skal levere nøyaktig den funksjonaliteten brukene dine trenger – og litt til. Sees vi på XP2010 i Trondheim i Juni?

• Les om vår workshop på XP2010 (Engelsk)
• Program for konferansen
• Konferansens hjemmeside
• XP2010 på Twitter

Ikke alle kan komme

Du må håndplukke de du vil ha: Systemeier, prosjektleder og andre beslutningstagere er viktigst. Ofte må du ha med en utvikler eller to. Ved å få utviklere til å observere bruken av systemer de har laget vil de bli motivert for oppgaver som kan være komplisert å utvikle men som vil gi økt brukskvalitet. Utviklere er i min erfaring svært dyktige til å se løsninger på problemene de observerer.

Book folk tidlig

Dersom beslutningstagere ikke observerer testen, vil de alltid trekke i tvil dine konklusjoner når du presenterer dine funn. Har de vært der selv, blir de ambassadører for brukskvalitet. Hold aldri en brukertest uten å forsikre deg om at beslutningstagere får være med.

Observatørene må ta del i planleggingen

En god testplan er arbeidet frem av flere. Det nytter ikke å planlegge testen på egenhånd og deretter invitere observatører. Beslutningstagerne for ditt system eller prosjekt må være enige i hva som skal testes, hvem som er målgruppen og at oppgavene er realistiske. Hvis ikke, vil de trekke dine konklusjoner i tvil etterpå.

En sann historie til skrekk og advarsel:

I en brukertest gjennomført at meg og en annen erfaren brukervennlighetsekspert hadde vi med produkteier for å bistå som observatør. Vårt formål var å teste om nye søk og filtreringsmuligheter ville gjøre det enklere for bruker å finne frem til varer i ulike kategorier. Mens to av oss til vår store frustrasjon observerte at brukerne ikke klarte å finne en naturlig strategi for å finne fram fordi vi hadde laget for mange muligheter i brukergrensesnittet så var produkteier lykkelig – hun hadde observert at folk snublet over ting de ikke var på jakt etter og anså det som en fin feature som ville føre til flere sidevisninger og økt respons…
Så galt kan det gå og det skyldes utelukkende misoppfatninger om testens formål. Ved å ta med produkteier i utarbeidelse av testplanen ville ulikt syn på formålet med endringene i systemet blitt avklart på forhånd, lenge før brukerne fikk slippe til.

Slik briefer du observatørene

Når du kaller inn folk:

• Sørg for at de vet hvor de skal møte, og når. De må minst møte 15 minutter før testen starter og de må informeres om at de blir avvist om de kommer for sent.
• Sørg for at de vet hva de takker ja til. Brukertestobservasjon er ikke en forestilling, de må arbeide hele tiden med notater, og de må dele sine observasjoner.
• Sørg for at de selv er ansvarlige for å kalle inn en stedfortreder dersom de selv blir forhindret fra å stille
• Gi klar beskjed om at de må observere minst to tester. En observatør som kun observerer én test vil bli farget av om testen gikk bra eller dårlig. Det kan være vanskelig å overbevise en som har observert én dårlig test om at systemet er bra, hvis de 7 andre brukerne klarte alle oppgavene. (Takk til @elitatt for dette punktet)
• Pek ut én person som er hovedobservatør. Denne personen må observere samtlige testbrukere

Før testen starter:

• Observatørene skal være kjent med testplanen. Ikke regn med at de har med en kopi, ha en klar til dem. Hele testplanen er ikke nødvendig å dele ut i alle tilfeller, men observatørene skal ha dokumentasjon som minst inneholder oppgavene som skal utføres, timeplan og oversikt over brukerne.
• Sørg for at det finnes penner, papir og evt. observatørskjema i observatørrommet
• Avklar ansvarsfordeling mellom deg og hovedobservatør. Hvem er ansvarlig for å holde rede på scoring av oppgaver iht. testkriteriene? Andre ting som hovedobservatør kan ta ansvar for er innsamling av notater, ta kopier av testplan og observatørskjema, forfriskninger til andre observatører osv.

Regler for observatører
Det er mange ting en observatør bør forstå, og dersom det er vedkommendes første test er det på sin plass med en liten prat om hvordan testen skal gjennomføres (ikke anta at observatørene har lest alt du har skrevet i testplanen).

Uansett observatør og situasjon, sørg for at de minst forstår følgende:

• Ikke snakk under testen uten tillatelse fra testleder
• Ikke svar på direkte spørsmål fra brukeren

Et bra (engelsk) sett med skriftlige instrukser til observatører finnes her.

Det kan være at observatørene har ekstremt viktig informasjon, eller at de tror de har det og er nødt til å dele det med testleder underveis i testen. Dersom de ønsker kontakt med deg, avtal et signal slik at du på et passende tidspunkt kan avbryte testen og høre hva de vil. De må uansett henvende seg til deg og aldri direkte til brukeren, med mindre du som testleder gir tillatelse til det. Med observatører i samme rom kan de for eksempel rekke opp hånda. Dersom de sitter i rommet ved siden av kan SMS være et alternativ for å få din oppmerksomhet.

Opplæring i notering
To hovedregler skal følges:

• Notere hva brukeren gjør, anta ikke hennes intensjoner
• Sitér brukeren nøyaktig, ikke skriv om

Det er viktig at observatørene noterer riktig slik at de i etterkant ikke trekker feil konklusjoner om hva de har observert. De skal kun notere faktiske hendelser og sitere bruker så nøyaktig som mulig.

Riktig:
Fritekstsøk ”hund og katt”, får 0 treff. Ser lenge på siden uten å klikke på noe før han spør ”Hvorfor er det så få treff her?

Feil:
Bruker får veldig få treff og skjønner ikke hvorfor basen ikke gir alle resultater, burde ha skrevet ”hund OR katt” det ville løst problemet

Observasjonsskjema
Et observatørskjema er en fin metode for å styre notatene i riktig retning. En variant er å lage faste skjemaer som er tilpasset oppgaven, med avkrysningsbokser for hvilke funksjoner eller sider som bruker er innom. Dersom du tester søkefunksjon, lag felter der observatørene kan notere søkekriteriene til brukeren. Her er et generisk eksempel på et observatørskjema, komplett med instruksjoner til bruker osv. En annen måte å gjøre dette på er å lage notatark med skjermbilder av systemet du tester. Lag ett ark pr. skjermbilde og sett av plass nederst på arket til notater. Observatør kan tegne piler til de ulike delene av skjermbildene, sette kryss ved funksjonalitet som ble brukt osv. og slipper å skrive like mye.

Et generisk observatørskjema du kan laste ned og bruke finnes på nedlastingsiden for maler

Suksesskriterie for oppgaver
Observatørene må forklares hva som er kriteriene for fullførelse av oppgavene som bruker skal utføre. Dersom det er en skala (Lett, vanskelig, ikke fullført, osv) må det forklares hva slags kriterier som skal legges til grunn for score på de ulike oppgavene. Dersom det skal noteres tider for start/stopp av oppgavene, må du bli enig om formatet (f.eks 02:50, ikke “ca 2 min”)

Involvering av observatører i testrommet

Før testen kan det være hyggelig å ta med brukeren innom observatørrommet for å si hei. Det er i min erfaring mindre skummelt for brukeren når han vet hvem som sitter på andre siden av glassveggen.
Dersom observatørene sitter i samme rom, sørg for at de sitter langt unna deg og testbruker. Plassér observatørene slik at det ikke er naturlig for bruker å henvende seg direkte til dem. Før testen starter lar du bruker hilse på observatørene og forklarer kort deres rolle. Husk å fortelle at de ikke skal si noe før etter at testen er ferdig slik at bruker ikke henvender seg direkte til dem under testen.

Etter endt test, før du avslutter med brukeren, spør observatørene om de har spørsmål til brukeren. Det har de nesten alltid. Det kan være klargjøring av observasjoner, ting de er nysgjerrige på osv. Sitter alle i samme rom, må du være svært tydelig på når du er ferdig med dine spørsmål og observatørene kan slippe til. Vær ordstyrer, og sørg for at diskusjonen avsluttes før testen går på overtid.

Debrifing – synkronisering av observasjoner

Ofte blir det satt opp en timeplan uten skikkelige pauser. I min erfaring gir det bedre resultater dersom du setter av minst en halv time mellom hver bruker, og at du bruker den tiden til å gjennomgå og ”synkronisere” notater med observatørene. Som testleder må du gå gjennom testoppgavene punkt for punkt og sammenligne notater. Observatørene vil få en større forståelse for sine observasjoner og du får samlet sammen og notert informasjon som de kanskje ikke har hatt tid til å skrive ned.
Dersom du hopper over denne debrifingen mellom hver bruker vil du risikere at observatørene har en annen oppfatning av hva som faktisk skjedde og du kan banne på at de i etterkant vil bestride dine påstander om systemets brukskvalitet.
Husk også å samle inn alle observatørene sine notater og skjemaer. Det er du som testleder som er ansvarlig for rapporten og til det trenger du alle observatørenes notater.

Kort oppsummert

• Book viktige folk tidlig
• Sørg for at dere på forhånd er enige om regler
• Ha en felles strategi for notering av observasjoner og scoring av oppgaver
• Bruk observatørskjema
• Slipp observatørene til på slutten
• Foreta en debrifing etter hver test for å synkronisere notater og score på oppgaver

Sist men ikke minst – enhver brukertest går bedre med sukker. Husk Bamsemums til både deg selv og observatørene, men servér brukeren først.

Nettavisene flommer over av trender og spådommer for året som kommer. De skriver om økonomi, miljø, kjendiser, interiør og mote.  Noen slår til og andre bommer. Her presenteres mine spådommer for fagområdet brukskvalitet i 2010.

1.    Generelt bedre brukskvalitet
Folk flest finner seg ikke i hva som helst lenger. De har sett brukervennlige websider og programvare før og skjønner at ikke at som har med data å gjøre må være komplett ubegripelig. De vil i beste fall protestere og i verste fall bare forsvinne lydløst over til en konkurrent hvis noe ikke er bra nok. Dette gjør at seriøse aktører ikke våger å la være å gjøre noe med brukskvaliteten på websidene eller programvaren sin.

2.    Større etterspørsel etter UX-kompetanse
På slutten av 2009 kom det flere stillingsannonser innen UX/ usability enn på lenge. Både Steria, Tarantell og Netlife er/ var på jakt etter nye folk som kan faget. Det er til og med mulig å få seg jobb innen brukervennlighet i Kristiansand. Dette er et tydelig tegn på at etterspørselen er på vei opp og at flere krefter trengs i 2010.

Oppdatering 22.02.2010
Octaga, Colour Line ,Finn.no med flere har søkt etter brukervennlighetskompetanse i årets to første måneder.

3.    Økt modenhet for usability
Usabilityguruen Jacob Nielsen skrev for flere år siden to artikler om organisasjoners modenhet når det gjelder usability. Vi ser tydelig at mange organisasjoner og bedrifter er i ferd med å forstå hva som skal til. Flere har nå egne interaksjonsdesignere eller HCI-folk som baner vei. Modenheten vil derfor fortsette å øke.

4.    Krav til helhetlig brukeropplevelse gir større grad av tverrfaglighet
I fagmiljøet har blikket i lengre tid vært rettet mot helhetlige brukeropplevelser som går langt ut over det å bestemme hvor knappen skal stå. Men helhetlige brukeropplevelser gjør at vi fort dumper borti domene til andre kunnskapsrike fagspesialister som også må involveres når det gjelder å utforme løsninger og gi svar på kompliserte problemstillinger. Det kan være IT-sikkerhetsspesialister, ITIL-folk eller Business Intelligence rådgivere. Sammen skal vi i året som kommer finne enda smartere og mer helhetlige løsninger.

5.    Design tar høyde for samfunnsansvar
Design vi leverer i 2010 vil i større grad gjenspeile det samfunnsansvaret vi har. Her snakker vi om krav, men også høyere bevissthet rundt temaer som universell utforming, grønn it og bærekraftighet.

Oppdatering 22.02.2010
Raskt nedbrytbart plastikkmateriale  er under utvikling
Bloggpost om hvordan informasjonsdesign kan redde miljøet får høye lesertall og mange kommentarer

6.    Alle snobber ned
Finanskrisen har satt sine spor. Kundene krever mindre snobbete løsninger og ser seg ikke blind på fancy (men unyttig) funksjonalitet .  ”Det enkle er ofte det beste” er et uttrykk som ikke går av moten i dette året.

Oppdatering 04.01.2010
Året begynner bra med følgende tweet fra @runegri “I just started the new year by removing some unnecessary features. Feels good!9:27 AM Jan 4th from TweetDeck”

7.    Useit.com får nytt design
Jacob Nielsen skjønner at alle har skjønt at det urgamle designet på useit.com ikke duger lenger. Han kryper til korset og lar noen superflinke designere lage ny side til ham. Den nye siden vil inneholde elementer fra sosiale medier.

Oppdatering 22.02.2010
Ingen tegn til redesign foreløpig.

Tusen takk til alle dere som har fulgt oss på brukskvalitet.no i 2009!
Hva tror du det nye året vil bringe?

Foto: Flickr by: AmmarQ8.com

En stappfull markedsplass – som flokkdyr forstår vi at dette er attraktivt fordi mange andre mennesker er der. Blide av Sanctu, Flickr.com, CC-lisens

Så hva har dette med brukskvalitet å gjøre? Det ligger i vår natur som flokkdyr å følge andre. Dersom ditt nettsted viser at det finnes liv der, blir vi tryggere på det vi gjør. Om du selger noe, vil jeg vite hva andre har kjøpt. Se bare her på Amazon.com:

På amazon er det mye tegn til liv. Produktsidene handler mye om andre ting som folk kjøper og hva andre mener om produktet.

Gode gamle tuben kan brukes som eksempel på alt. Her ser vi hvordan forsiden i stor grad handler om hva andre ser på akkurat nå. Det er viktig å vite at andre bruker det, og for å føle tilhørighet vil vi gjerne oppleve det samme som andre.

Et norsk eksempel hvor man må lete litt for å finne liv er nettbutikken komplett.no. Det finnes kundeanbefalinger, produktomtaler og rating av produktene men størsteparten av forsiden er tom for liv. Er det noen hjemme?

Er det noe liv her? Det er ikke godt å vite.

Om man ikke kjenner nettstedet og vareutvalget er det vanskelig å vite om det er populært. Og det er viktig å være populær, ettersom vi alltid hermer etter andre. Vi handler der andre handler, vi kjøper til og med  samme varer. Om du har mange kunder, så skriv gjerne det. Det viser meg at her er jeg ikke alene om å handle. At andre har gjort det samme gjør meg trygg på at jeg ikke blir lurt, at prisene er greie og at varene holder det de lover.

Joda – Komplett.no har mye tegn til liv men det er ikke gitt en god plassering. De kunne med fordel vist bedre frem hvor populære de er for å fjerne tvil hos skeptiske nye kunder.

En variant av tegn til liv er det jeg kaller suksesshistorier. En god læremester fortalte meg om dette fenomenet mens vi jobbet med internasjonale nettsider for kjøp og salg. Eksempelet han brukte var Shaadi.com – Et av de største nettsidene for å finne en partner å gifte seg med i India. Se bare her:

Shaadi.com bruker mye plass på å vise deg sine suksesshistorier. De oppfordrer brukerne til å sende inn sine suksesshistorier fordi de vet hvor viktig det er å vise at dette er stedet andre folk bruker for å treffe en ektefelle.

Men det beste eksempelet jeg har funnet er Svensk-norske Møteplassen. Der kombineres suksesshistorier med bilder av faktiske medlemmer. Dette gir en fin kombinasjon som viser at det finnes yrende liv der.

Selv den mest minimalistiske GUI trenger tegn til liv. Har du lagt merke til Google suggest som foreslår søkekriterier? De er satt sammen av søkebegreper som andre skriver. Å vite hva andre søker etter gjør det enkelt å formulere sine søk og det gir trygghet å vite hva andre søker etter:

Ja DET skulle du likt å vite det tenker jeg

(Som vanlig) mangler jeg empirisk grunnlag for mine påstander men det er all grunn til å tro at tegn til liv, eller mangel på liv påvirker vår trygghet når vi søker informasjon eller kjøper varer fra ditt nettsted. Som flokkdyr søker vi dit andre folk er, gjør det de gjør og begjærer samme ting som de har.  Hvordan fremstår ditt nettsted for brukerne? Tomt, eller fullt av liv?

Her er et lite utdrag av det jeg har sett:

• Kunder stapper kortet inn der kvitteringen skal komme ut, fordi det var der chipleseren var på den forrige terminalen de brukte.
• De stikker kortet inn feil vei fordi korthologrammet og chipen har samme form, omtrent samme størrelse og nesten samme farge.
• De stikker kortet inn med chipen pekende fra seg når de egentlig skal stikke den mot seg (eller motsatt).
• De følger anvisningen på skjermen om å dra kort når de egentlig må bruke chip.
• De glemmer kortet i kortleseren fordi kortet som står på høykant ser nesten usynlig ut fra kundens synsvinkel.
• De leter og leter, men finner ikke kortleseren på betalingsterminalen.
• På restauranter taster de koden der totalbeløpet (regningen pluss tipsen) skal tastes inn.
• Plastikkskyggen som skal forhindre at uvedkommende snapper opp pin-koden er så liten at kunder med helt normale pølsefingre ikke treffer de rette tastene.
• Plastikkskyggen er så effektiv at kunden ikke ser hvilke knapper hun taster.
• De glemmer å taste koden eller de glemmer å kaste ”klar”.
• De taster avbryt i stedet for klar fordi knappene ikke har noen konsistent plassering mellom ulike betalingsterminaler.

Det er også interessant å se på butikkeiernes iherdige strategier for å forhindre at trege kunder skaper betalingskluss og kø:

• De limer piler og forklaringer på betalingsterminalene for å vise hvor chipleseren og magnetstripeleseren er fordi de er så godt gjemt at ingen finner dem.
• De klistrer på tekstforklaringer og figurer i alle mulige varianter om hvilken vei kortet skal være eller dras fordi forklaringene som finnes ikke er gode nok (de er ikke redd for å bruke utropstegn).

Feilen er ikke hos kunden. I liten grad også hos butikkeieren (selv om de ofte har et ansvar når de velger leverandør). Feilen ligger hos banknæringen, men først og fremst hos leverandøren av betalingsterminaler.

• Alle betalingsterminalmodeller fungerer ulikt. Til og med innen samme leverandør har forskjellige modeller ulik virkemåte. På den ene skal kortet stikkes inn fra oversiden, på den andre skal kortet inn nedenfra.
• Tre typer (godt gjemte) kortinnstikk; fra overkant, nedenifra og fra oversiden. Det varierer selvfølgelig om chipen skal opp eller ned, fra deg eller mot deg.
• Utallige typer magnetstripelesere; på oversiden, venstresiden og høyresiden. Det varierer selvfølgelig om magnetstripen skal mot høyre eller venstre.
• Utallige konfigurasjoner av tallayout uten konsistent fargebruk.
• Opptil fire sprekker som ser ut som kortinnstikk (bare et er rett).
• Ingen/dårlige/usynlige forklaringer om hvilken vei kortet skal.

Det finnes heldigvis løsninger, noen enkle og noen utfordrende (for leverandørene):

• Gå sammen om en standard betalingsmåte, for eksempel kort inn ovenfra med chipen ut.
• Fjern alle andre sprekker som feilaktig ligner på kortinnstikk fra oversiden.
• Lag et standard talltastatur med konsekvent plassering av tall og OK/Avbryt knapper.
• Gjør tastene og skjermingen store nok for pølsefingre.
• Fjern eller flytt hologrammet på bankkortet – det ligner for mye på chipen.
• Gi lydtilbakemelding om du stikker eller drar kortet feil vei.
• Bruk lys eller tydelig fargemerking viser vei til kortinnstikk.
• Ikke vis beskjeden dra kort på displayet når kunden egentlig skal bruke chip.

Ikke la ingeniørene bestemme designet – få en god produktdesigner til å lage betalingsterminaler med affordances eller form factor som gjør at kunden ikke kan stikke kortet inn feil vei eller gjøre noen av de andre unødvendige feilene som jeg har beskrevet over.

Har dere noen interessante observasjoner? Har dere noen artige eksempler på butikkeiere som har ”fikset” betalingsterminalen? Har dere noen andre forslag til løsninger? Bruk kommentarfeltet under eller send meg bilder på e-post så skal jeg legge de ut her.

Ved å gjennomføre brukerintervjuer vil du:

• Oppdage manglende funksjonalitet i dine systemer
• Skape grunnlag for funksjonalitetsbeskrivelse og brukerhistorier
• Prioritere funksjonalitet i nye løsninger
• Lære om brukernes mål og holdninger

 Ved å snakke med folk får du raskt avgjørende informasjon om brukernes behov når du trenger det mest. Teknikken er tidseffektiv og enkel. Men hvordan gjør du det i praksis?

Dette lærer du

• Hvem skal du snakke med og hva skal du spørre om?
• Praktiske tips til gjennomføring basert på konkret case
• Verktøy du kan bruke
• Intervjuteknikker
• Enkel modell for analyse
• Fra løse tråder og notater til funksjonelle krav og brukerhistorier
• Prioritering av funksjonalitet
• Hvordan presentere resultatet for beslutningstagere

Målgruppe

Foredraget passer for deg som er interaksjonsdesigner, informasjonsarkitekt eller produkteier som vil ha praktisk informasjon og eksempler på brukerintervjuer.

• Du har noen års erfaring fra brukervennlighetsarbeid, gjerne som ansvarlig designer i ulike prosjekter

• Du vet hva brukerintervjuer er men har aldri gjort det
  - eller -
• Du har snakket med brukere og savner en enkel metode for å analysere resultatet

Det er i dag en rekke forskjellige utdanningsinstitusjoner i Norge som gir utdannelser innen disse områdene. Det er viktig at disse utdannelsene til enhver tid er målrettet i forhold til det konkrete behov for kompetanse som finnes i norsk næringsliv og forvaltning. For å kunne gjøre utdannelsene oppdaterte og relevante, så er det nødvendig med kontinuerlig tilbakemelding på studietilbudene fra studentenes framtidige arbeidsgivere.

Vi inviterer derfor erfarne personer fra næringsliv og forvaltning til å gi sine anbefalinger om hva norske utdanningsinstitusjoner bør undervise sine studenter i framtiden. Til å lytte inviterer vi sentrale undervisere fra norske utdanningsinstitusjoner. Disse vil samtidig få anledning til å få presentere utdanningsinstitusjonene sine planer for framtiden.

Målgruppen er erfarne fagfolk fra næringslivet med lang fartstid, og undervisere i norske utdanningsinstitusjoner innen områdene interaksjonsdesign, informasjonsarkitektur og brukervennlighet. Meld deg på workshopen!