Metoden er enkel:

1. La brukeren teste flere designløsninger
2. Lag kort som illustrerer designløsningene og ha dem tilgjengelig under det påfølgende intervjuet
3. La brukeren sortere kortene etter preferanse

Metoden er basert på over tre års forskning ved brukbarhetslaboratoriet ved Norsk senter for elektronisk pasientjournal og er oppsummert i denne artikkelen

La brukeren teste flere designløsninger

I dag er det vanlig å teste en løsning. Brukerene tenker høyt, men de glemmer hva de har testet og greier ikke å sette sine erfaringer i et større perspektiv. Ved å la brukeren teste flere varianter av samme designløsning oppnår du en rekke fordeler:

• Du får testbrukerne til å sammenligne designløsningene opp mot hverandre.
• “Usynlige” brukervennlighetsproblemer åpenbarer seg for testbrukerne når de får prøvd en designløsning opp mot andre løsninger.
• Du får testbrukeren til å reflektere mer over muligheter og begrensninger i designløsningene
• Du sørger for god utnyttelse av testbrukerne siden hver testbruker evaluerer flere løsninger.

Lag kort som illustrerer designløsningene og ha dem tilgjengelig under det påfølgende intervjuet

Ved å lage illustrerende kort gjør du det langt enklere for deg selv og testbrukeren. Kortene må tydeliggjøre forskjellene mellom designløsningene. Fordelene er flere:

• Det er enklere for testbrukeren å huske forskjellen på alle designløsningene hun nettopp har prøvd. “Knowledge in the world rather than knowledge in the head”
• Det er enklere for brukeren å referere til de ulike problemene for det er bare å peke på kortene mens de forklarer problemet.
• Intervjuet blir mye mer fokusert fordi du som testleder kan henvise til kortene når kommentarene deres sklir ut.
• Du slipper å legge ord i munnen på brukeren fordi du kan si “hva synes du om denne [mens du peker på et kort]“
• Det blir rett og slett enklere for testbrukeren å reflektere over designløsningene de har brukt og du får langt mer tilbakemelding enn du får i vanlige brukertester.

La brukeren sortere kortene etter preferanse

Mot slutten av intervjuet ber du brukeren sortere kortene etter preferanse. Du ber de samtidig om å begrunne rekkefølgen. Med dette oppnår du en rekke fordeler:

• Du kan få bedre innsikt i hvilke designalternativer de foretrekker og hvilke de ikke foretrekker.
• Du kan lage statistikk av rekkefølgen og begrunne designbeslutninger med tall, noe sjefer elsker.
• Ved å be brukerne begrunne rekkefølgen får du dypere innsikt i hva som er viktigere faktorer for brukervennligheten.
• De viktige faktorene for brukervennligheten kan du bruke som evalueringskriterier i videre brukertester av produktet.

Hva er ulempene?

Metoden koster mer. Du må utvikle flere designvarianter, noe som kan ta noe tid hvis de er fundamentalt forskjellige. Men hvis forskjellene er små, behøver tiden og kostnaden ikke være avskrekkende. Selve brukertestingen tar noe mer tid per bruker, men utnyttelsen er mye større og honoraret trenger ikke øke proporsjonalt med den ekstra tiden.

Presentasjonen fra Yggdrasil finner du her:

[slideshare id=665034&doc=presentasjon-yggdrasil-2008-alsos-1224249696400035-8&w=425]

Bruker du en lignende metode?

I følge Microsoft tilbyr SharePoint en ”enkel, velkjent og konsekvent brukeropplevelse”. Kan en standardløsning være brukervennlig i seg selv? Nei, selvfølgelig ikke. Det kommer an på hvordan løsningen designes, implementeres og anvendes.

Er SharePoint lett eller vanskelig?

Det er solgt 75 millioner lisenser for Microsoft SharePoint. Det betyr at det er opptil 75 millioner mennesker som bruker denne plattformen (i større eller mindre grad.) Noen synes SharePoint er lett, andre synes det er vanskelig. Mye er avhengig av hvem de er, hva de kan og hva de bruker løsningen til. Hvis det var slik at alle SharePoint-løsninger var enkle og brukervennlige i seg selv, hadde vi ikke hatt en jobb å gjøre. Men kan vi som designere og interaksjonsdesignere være til hjelp hvis vi ikke kjenner løsningen og vet hva den har å tilby?

Ta med deg usability-verktøykassen

Den gode nyheten er at de fleste av usabilityteknikkene vi bruker i andre prosjekter kan tas med inn i SharePoint-prosjekter. Bruk av strukturkart er et eksempel. Når du gjør en informasjonskartlegging og sitter igjen med masse gule lapper med innholdselementer er strukturkart nyttige. Å lage et strukturkart fremfor å legge kategoriene rett inn som i SharePoint kan spare deg for masse tid når du skal få oversikt, endre navn og restrukturere. Brukertesting på papirprototyper er en annen teknikk jeg har god erfaring med å bruke i SharePoint prosjekter.

Ikke la funksjonalitets-freakerne styre showet

En av grunnene til at SharePoint er så populært er at det har så mange funksjoner. Det at en funksjon er tilgjengelig er ikke det samme som at den må benyttes. For brukerne kan det være et mareritt å bli overlesset med funksjonalitet fra første stund. Legg derfor til funksjonalitet litt etter hvert og ta bort alt som ikke er nødvendig.

Fra ulldott til drømmeslott

Du trenger ikke være en SharePoint-ekspert for å lage en prototyp for et intranett basert på denne plattformen. Du trenger heller ikke være ekspert for å lage en grafisk skisse, men det kan være greit å vite litt om plattformen, hva det er mulig å endre på og hvilke konsekvenser designforslagene dine får, spesielt hvis du har begrenset med tid og utviklingsressurser til rådighet. Hvis SharePoint er ullent for deg, risikerer du å designe et drømmeslott. Dette kan lett skape frustrasjon i prosjektet. Frustrasjon for deg, fordi systemet ikke blir slik du hadde designet det — irritasjon hos utviklere fordi det du har designet ikke er mulig i SharePoint, og urealistiske forventninger hos interessenter i prosjektet som får se skissene og regner med at det er sånn det kommer til å bli.

Nøkkelen er kunnskap

Når du jobber med interaksjonsdesign er det alltid greit å ha oversikt over plattformen du designer for. Kommer det opp forslag om funksjonalitet som ikke finnes som en del av standardpakken, må denne naturlig nok defineres mer nøyaktig. Noen av webdelene i SharePoint kan ha delvis overlappende funksjonalitet. Da gjelder det å kunne gi kunden gode råd om hvilken webdel de bør bruke og hvilke konsekvenser valgene får. Legger du for stor vekt på det grafiske vil det kunne gå ut over fleksibiliteten og brukeropplevelsen totalt sett.

Når alt kommer til alt er det kunnskap det dreier seg om. Har du kunnskap om hvordan SharePoint fungerer, er det også lettere å designe et brukervennlig system basert på denne plattformen.

Se også slides fra presentasjonen på Yggdrasil 2008:
[slideshare id=681618&doc=sharepoint-en-brukervennlig-standardlsning-slideshare-1224669046519194-8&w=425]

Eli Toftøy-Andersen gjesteblogger på brukskvalitet.no med jevne mellomrom. Til vanlig jobber hun som rådgiver innen brukervennlighet og design i Steria AS.

Jeff Johnson

Jeff Johnson, forfatter av GUI bloopers, snakket i sin tutorial i dag om bla. text bloopers: små feil i tekster og begreper som han gjerne klassifiserer som medium eller høy i usabilityrapporter, men som blir møtt med skepsis av utviklere fordi de anser slike små feil som uviktig. Men som Jeff Johnson poengterer er inkonsekvent terminologi veldig ødeleggede for brukeropplevelsen samtidig som det er enkelt å endre.

Johnson skiller mellom to ulike måter å bomme på tekst og begreper:

Different terms for the same concept

• Properties, attributes, resources
• password, pin code
• Member ID, username
• Exit, quit

Same term for different concepts
Når samme begrep brukes for ulike funksjoner eller som i WordPress-eksempelet han viser hvor konseptet Dashboard dukker opp to ganger:

Johnson nevner også eksempler fra Adobe Photoshop hvor samme terminologi brukes for ulike funksjoner avhengig av hvilken dialogboks man jobber med.

Johnson anbefaler “extreme consistency” og siterer C. Jarrett: Same name, same thing. Different name, different thing. Han anbefaler også at bedrifter oppretter interne leksikon som beskriver en konsistent terminologi for systemet man lager.

Wenche Løseth

Wenche Løseth er lam og sitter i rullestol etter et hjerneslag. Hun har trent seg opp til å klare å snakke og hun har kontroll på venstre lillefinger. Med den styrer hun alt, både PC og bil. Hun innså at PC ville være et verktøy for at hun igjen kunne ta kontroll over livet sitt. Hun brukte PC for å vise alle at hun ikke hadde glemt alt hun hadde lært til tross for lammelsen. For å komme tilbake til livet etter opptrening og gjenoppta sitt yrkesliv kontaktet hun sin gamle arbeidsgiver. Hun opplevde at de ikke hadde plass og tid til å “ta seg av” en rullestolbruker. (Hun hadde ikke sagt opp eller blitt sagt opp)
Sjefen ville ikke møte henne når hun ville fortelle at hun kunne jobbe, ikke bli passet på. Å henvende seg til AETAT hjalp ikke – de var borte på kurs for de skulle bli NAV.

Hun fant til slutt et firma som ville ha henne men det var vanskelig å få hjelp av det offentlige til å tilrettelegge på arbeidsplassen. Hun fikk til slutt avslag. Til slutt fant en saksbehandler på oppfordring en paragraf som gjorde at hun kunne få hjelp til funksjonsassistanse fra hjelpemiddelsentralen slik at hun kan jobbe. Hun forstår at arbeidsgivere vegrer seg ettersom de blir pålagt ekstrautgifter av det offentlige. Det er ikke inkluderende arbeidsliv, konkluderer hun.

Livet mitt ble ikke snudd opp ned da hun ble lam – Jeg må bare leve det ut i fra en annen situasjon, sier hun.

Hun viser også bilder som viser hvordan hun takler utfordringer i hverdagen nå som hun ikke kan bevege seg. Bla. en “bladvender” som blar i blader og aviser. hun har også en programmerbar seng hvor hun kan bestemme hvordan senga skal snu henne til ulike sovestillinger ila. natten. PC’en styrer hun med en joystick med lillefingeren. Rullestolen har bla. ståfunksjon som gjør at hun kan være mye alene. Rullestolen er mine hender og føtter sier hun. Hun har også en reservestol, om det går en sikring i stolen kommer hun seg ikke på jobb så hun er avhengig av en reserve.

Hun klarer seg størstedelen av døgnet alene uten hjelp, pga alle hjelpemidlene som er tilpasset henne. Dessverre er det slik at tilgjengelighet i ordets rette forstand ikke er en selvfølge. Selv kulturhuset i hjemkommunen som ble bygget i 2007 mangler tilgang for rullestolbrukere. De “glemte” det helt enkelt. hun opplever at hjelpemidler blir tildelt etter et regelverk, ikke etter brukernes behov.

Wenche har gitt ut en bok: Tsunami i kroppen

Haakon Halvorsen (t.v.) og James Bjerkholt fra Tarantell

The power of default handler om at man i alle steg skal ha ett ferdig definert valg som er godt nok til at man kan trykke “neste” hele veien. Målinger viste at 2 av 3 brukere ikke tok seg bryet med å endre defaultvalgene. Ved å holde antall valg nede unngår man også “the paradox of choice”. Det gir brukerne større tilfredshet å forholde seg til færre valg.

Slides fra mitt foredrag på Yggdrasil konferansen.

Oppdatert: Video av foredraget er nå lagt ut på Dataforeningens nettsider.

Kaija Ommundsen, FINN

Se på hvordan annonser kan hjelp med å dekke brukerens behov, sier hun. Annonser har størst effekt der annonsørbehov og brukerbehov møtes. Annonsens format er også viktig. Annonser for relevante ting presentert som bilder kan være en løsning for å vise annonser på f.eks. bildesider på FINN. Det er også viktig å måle effekten av annonsene og justere.

Kristin Skeide Fuglerud, Norsk Regnesentral

Netlife Research tar bilder som legges ut fortløpende på Flickr.