Brukskvalitet

Bilde: Foto: Dirk Gently,CC Flickr

Husker du de gamle “tykke” applikasjonene vi brukte før? Overraskelse: de finnes enda og nettleseren din er en av dem. Når vi lager nye lettbente webapplikasjoner av de gamle tykke applikasjonene skal disse kjøre inne i en annen tykk applikasjon – nettleseren. De som skal bruke webapplikasjonene vi lager trenger tastaturnavigasjon for å være effektive og unngå skader. Men utviklingen går i feil retning: Før mus ble vanlig var alle applikasjoner styrt med tastatur. Nå er vanlige hurtigtaster som “sitter i fingrene” allerede tatt i bruk til nettleserfunksjoner. Og for å gjøre vondt verre har ikke de ulike nettleserne de samme tastekombinasjoner.

Det lar seg løse, men det krever en innsats: Her finner du våre tips til hvordan lage tastaturnavigasjon i webapplikasjoner. Les hele artikkelen »

Må webredaktøren bli en webdiktator for å stoppe publisering av uinteressant innhold? Foto: Flickr by mpldesign

I følge Gerry McGovern bør vi kutte kraftig ned på antall sider
som publiseres på et nettsted fordi kun et fåtall faktisk blir lest. Uinteressant innhold gjør det vanskelig for brukerne å finne det de trenger. Webredaktører som har forstått dette må være strenge. Å bestemme hva som skal få plass en webside for en stor organisasjon er som å pakke til langtur i en litt for liten koffert. Det er ikke plass til alt.
Les hele artikkelen »

Dette er en enkel instruksjonsvideo som viser de mest grunnleggende trinnene i det å planlegge en brukertest. Les hele artikkelen »

Det nye systemet er satt i drift, de fleste bugs er fikset og driften er stabil. Hva nå? Når utviklingsprosjektet er over vil alle nye system videreutvikles i det vi kaller forvaltningsfasen. I motsetning til utviklingsprosjektet, hvis suksess avhenger av at man leverer avtalt funksjonalitet til avtalt tid og pris, måles vellykket forvaltning ofte i avtalt oppetid som om det å holde liv i et system er et mål i seg selv. Men hva slags verdi gir det å holde systemet oppe? Svaret på det er det brukerundersøkelser som kan gi deg.

Som systemeier ønsker man å vite hva som er de mest vellykkede og de mest problematiske funksjonene til et system i forhold til oppgavene det er tenkt å løse:

• Hjelper systemet den tiltenkte målgruppen?
• Hva slags problemer har brukerne?
• Hvem bruker egentlig systemet?
• Hvorfor blir ikke systemet brukt slik vi ønsker?
• Hva slags spørsmål får superbrukerne våre?
• Hva kan gjøres for å korte ned opplæringen?
• Finnes det funksjonalitet som ikke brukes og kan fjernes?
• Har vi nådd målene for effektivitet/brukskvalitet/saksbehandlingstid?
• Kan innspill fra brukerne systematiseres på noen måte?

Vanligvis har den forutseende systemeier sørget for at viktige metrikker logges når systemet brukes. Men logganalyser kan bare fortelle deg halve historien – dvs. du ser hva som blir brukt, men aldri hvordan eller hvorfor. Med undersøkelser som brukerintervjuer og brukertester får du innsikt i hvilke områder av systemet som trenger forbedring. Da kan du bruke forvaltningsbudsjettet på å videreutvikle det som er viktig for at systemet forblir en suksess.

Brukerintervjuer med representanter fra målgruppen er en enkel og positiv måte å få innsikt i hvordan systemet ble mottatt og hva brukerne sliter med og de setter pris på å få dele sine erfaringer.

Brukertester gir stor innsikt i hvordan systemet egentlig brukes og kan for de som observerer for første gang bli en åpenbaring. Innsikten gjør at man enklere kan prioritere hva som skal utvikles.

Brukerdagbøker systematiserer tilbakemeldingene fra brukerne. Man kan velge ut enkelte brukere som fører dagbok over sin bruk av systemet, eller man kan be superbrukerne skrive en logg over alle spørsmål de får – når informasjonen er samlet inn og systematisert har du et godt bilde av hva brukerne trenger.

Konklusjon
Forvaltning er mer enn bare oppetid, det handler også om å forvalte brukeropplevelsen. Hvordan vet du hvilken funksjonalitet som er mest brukt, hvilken funksjonalitet folk sliter med og hva du kan fjerne? La brukerne medvirke slik at forvaltningsbudsjettet kommer dem til gode.

Når man planlegger brukertest er det fort gjort å undervurdere observatørenes rolle. At det er kjekt å ha opptil flere observatører er alle enige om, men hvem bør observere, og hva skal vi forvente av dem? Hvor mye forkunnskap bør de ha? Observatørene kan være nøkkelen til å få gjennomslag for forbedringer. Du må sørge for at de hjelper til med notater og at de ikke blir passivt publikum som legger stein til din byrde. Gjør du forarbeidet riktig, vil du kunne gjøre ambassadører av observatørene. Her er mine erfaringer som testleder om hvordan du får mest mulig nytte av observatørene dine.
Les hele artikkelen »

Tom restaurant vil alltid slite med å få inn de første gjestene. Bilde av Flishr, Flickr.com, CC-lisens

Første gang jeg la merke til dette fenomenet var på et kjøpesenter. To butikker med barneklær lå side om side, den ene full av folk og den andre helt tom selv om butikkene tilhørte hver sin kjente barneklær-kjede og burde ha de beste forutsetninger for trekke folk. Problemet ble også verre etterhvert som jeg observerte. Der det er tegn til liv – dit går også andre. Er det tomt lar vi være. Tenk etter hvor stor terskelen er for at du går inn på en folketom restaurant fremfor den ved siden av som har masse folk. Du har sikkert observert det aggressive markedsføringsfenomenet med “innkastere” på utesteder og restauranter som gir bort gratis drinker for å få folk til å komme inn når stedet er tomt. Les hele artikkelen »

Interne fagsystemer og applikasjoner hvor brukerne sitter spredt, som i kommuner, politi, sykehus osv. kan være en utfordring i forhold til å gjøre både brukertester og heuristisk evaluering. I verste fall inneholder systemene private eller sensitive data slik at en ekstern person ikke kan få tilgang, men det kan også være at systemet krever faglig opplæring for å tolke informasjonen riktig, noe som er gjør at tidsbruken for en evaluering blir uforholdsmessig høy. Å brukerteste fagsystemer der brukerne er geografisk spredt og har ulike tilgangsnivåer er også logistisk vanskelig. Les hele artikkelen »

Motivasjon er en forutsetning for læring. Derfor må interaksjonsdesign læres bort på en motiverende måte. Her er historien om hvordan vi lærte bort interaksjonsdesign til 50 ungdommer på en halv dag.

Som et rekrutteringstiltak for å få opp andelen jenter på IT-studier i Trondheim, arrangerte Jenter og Data ved prosjektleder Nina Kotte, NTNU, en IT-camp i Trondheim hvor 50 jenter fra videregåendeskoler rundt omkring i landet ble invitert. Jeg, professor Dag Svanæs og student Lars K. Flem arrangerte øvelsen.

Les hele artikkelen »

På Software 2009 var spesialisten Steve Mulder invitert fra USA for å avholde et seminar om personas. I løpet av seminaret presenterte han mange nyttige teknikker vi kan bruke for å gjøre personaser bedre. Han viste blant annet til forskjeller på kvantitative og kvalitative personaser og til hva vi kan gjøre  for å “holde liv” i personasene utover i prosjektet.

I  norske prosjekter er det ofte ikke anledning til å bruke fullt så mye tid på å skape gode personaser som noen av disse teknikkene krever.  Jeg synes derfor det var fint å få anledning til å presentere personaser fra et prosjekt som gikk ut på å utvikle et intranett for organisasjonen SOS-barnebyer. I presentasjonen viste jeg hvordan man kan lage personaser på svært kort tid og likevel lære noe nyttig om brukerne av det fremtidige systemet. I dette tilfellet var målgruppen begrenset til de omlag 50 ansatte i SOS-barnebyer og målgruppen var velkjent for prosjektgruppen. Jeg mener at dette er en av årsakene til at den enkle teknikken fungerte i dette tilfellet.

Nyttige lenker
Om personas: http://en.wikipedia.org/wiki/Personas
Mer info om seminaret: http://dataforeningen.no/-mwJLK5J.ips
Steve Mulder sin blogg: www.PracticalPersonas.com
Side med flere maler for brukervennlighetsarbeid, deriblant mal for å lage personaser:
http://www.zefamedia.co.nz/blog/2008/11/21/free-ux-templates.html

Var du på foredraget uten å få stilt dine spørsmål eller har du erfaringer med bruk av personaser som du ønsker å dele med andre? Skriv gjerne en kommentar.