Da jeg jobbet i finn.no, lærte jeg forskjellen på reelle og ikke-reelle valg. Brukertester viste at ved å blande slike valg på samme side ble brukerne forvirret. For eksempel: om du vil ha annonse på finn.no og i Aftenposten, eller bare på finn.no, er et reellt valg som krever at du veier for og i mot. Om du skal selge leiligheten eller bilen din er derimot ikke et reellt valg. Å blande det er uheldig, og her får du vite hvorfor. Les hele artikkelen »

Bånn i bøttaDårligHelt greitBraDritbra! (Antall stemmer: 5 Gjennomsnittscore 5.00 av 5)
Loading ... Loading ...

Jakten på forsiden

21.02.2011

 

Forside inspireret av sagaen om isfolket 

I forbindelse med vår nye bok Praktisk brukertesting har vi vært på jakt etter en forside. Selv om forlaget har det endelige ordet i slike saker, har hadde vi som designere selvsagt mange meninger og idéer om hvordan den kunne se ut. I denne bloggposten kan du lese mer om hvordan forsiden ble til og se noen av utkastene som ikke kom gjennom nåløyet. 

Les hele artikkelen »

Bånn i bøttaDårligHelt greitBraDritbra! (Antall stemmer: 4 Gjennomsnittscore 4.50 av 5)
Loading ... Loading ...

Laura Arlovs lov om invers informasjonstilgang sier at «verdien av et beslutningsgrunnlag er omvendt proporsjonal med dets umiddelbare tilgjengelighet» (Arlov, 1999). Den optimale løsningen er dermed ikke særlig optimal dersom det er urealistisk å få den gjennomført. Det er de små tingene som er enkle å gjøre noe med, og det er disse du bør fokusere på. Brukerne vil gjerne ha et enklere system nå, ikke om tre år.

Denne innledningen er en smakebit fra boken Praktisk brukertesting som snart er i salg. Her kan du lese noe som ikke kom med i boken, om hvordan du i praksis kan prioritere hva som må fikses etter at du er ferdig med brukertesten. Les hele artikkelen »

Bånn i bøttaDårligHelt greitBraDritbra! (Antall stemmer: 1 Gjennomsnittscore 5.00 av 5)
Loading ... Loading ...

Hvordan ødelegger man brukervennligheten til et system?
Svar: En inkonsistens om gangen.

Vanlig praksis i analyse av brukertester er å liste alle feil og gi dem en alvorlighetsgrad, for eksempel kritisk, alvorlig, og triviell. Tanken bak klassifisering på denne måten er å se på hva som faktisk hindret brukerne i å gjøre viktige oppgaver. Hvis et regnskapssystem krasjer hver gang du forsøker å betale ut lønn, så er det selvsagt kritisk. Det er åpenbart for alle at det må fikses med en gang. Alvorlige feil kan for eksempel være tap av data, men at bruker til tross for store problemer kan jobbe videre eller omgå problemet. Trivielle feil kan være tvetydige navn på knapper, eller banale skrivefeil.

Så hva er problemet? Alle fokuserer på de kritiske feilene, uten å ta hensyn til frekvens. Det er ikke rart, for hele rapporten er lagt opp til det, hvis du har tilegnet feilene ulike alvorlighetsgrader. Men hvis du tar høyde for frekvens, kan listen plutselig endre seg. Les hele artikkelen »

Bånn i bøttaDårligHelt greitBraDritbra! (Antall stemmer: 2 Gjennomsnittscore 5.00 av 5)
Loading ... Loading ...

Praktisk brukertesting er arbeidstittelen på en fagbok som kommer i bokhandelen til våren. Jon Gunnar Wold og Eli Toftøy-Andersen er forfatterne av boken som skal utgis på Cappelen Damm forlag.   Les hele artikkelen »

Bånn i bøttaDårligHelt greitBraDritbra! (Antall stemmer: 3 Gjennomsnittscore 5.00 av 5)
Loading ... Loading ...

Bilde av tastatur
Bilde: Foto: Dirk Gently,CC Flickr

Husker du de gamle “tykke” applikasjonene vi brukte før? Overraskelse: de finnes enda og nettleseren din er en av dem. Når vi lager nye lettbente webapplikasjoner av de gamle tykke applikasjonene skal disse kjøre inne i en annen tykk applikasjon – nettleseren. De som skal bruke webapplikasjonene vi lager trenger tastaturnavigasjon for å være effektive og unngå skader. Men utviklingen går i feil retning: Før mus ble vanlig var alle applikasjoner styrt med tastatur. Nå er vanlige hurtigtaster som “sitter i fingrene” allerede tatt i bruk til nettleserfunksjoner. Og for å gjøre vondt verre har ikke de ulike nettleserne de samme tastekombinasjoner.

Det lar seg løse, men det krever en innsats: Her finner du våre tips til hvordan lage tastaturnavigasjon i webapplikasjoner. Les hele artikkelen »

Bånn i bøttaDårligHelt greitBraDritbra! (Antall stemmer: 4 Gjennomsnittscore 4.00 av 5)
Loading ... Loading ...
Bilde viser et forbudskilt på Platz der Demokratie

Må webredaktøren bli en webdiktator for å stoppe publisering av uinteressant innhold? Foto: Flickr by mpldesign

I følge Gerry McGovern bør vi kutte kraftig ned på antall sider
som publiseres på et nettsted fordi kun et fåtall faktisk blir lest. Uinteressant innhold gjør det vanskelig for brukerne å finne det de trenger. Webredaktører som har forstått dette må være strenge. Å bestemme hva som skal få plass en webside for en stor organisasjon er som å pakke til langtur i en litt for liten koffert. Det er ikke plass til alt.
Les hele artikkelen »

Bånn i bøttaDårligHelt greitBraDritbra! (Antall stemmer: 2 Gjennomsnittscore 4.00 av 5)
Loading ... Loading ...

Dette er en enkel instruksjonsvideo som viser de mest grunnleggende trinnene i det å planlegge en brukertest. Les hele artikkelen »

Bånn i bøttaDårligHelt greitBraDritbra! (Antall stemmer: 2 Gjennomsnittscore 4.50 av 5)
Loading ... Loading ...
Mange brukertester dreier seg om å teste ut navigasjonskonsepter, navngivning og plassering av elementer. Det siste året har det blitt stadig mer fokus på innhold og innholdsstrategi. Selv om du kan få mye ut av å teste navigasjonskonsepter og overordnet struktur hjelper det lite om folk finner frem til en side hvis de bare blir forvirret av den.  Denne bloggposten gir deg fem tips til hvordan du kan fokusere mer på innhold når du planlegger og gjennomfører brukertester.
Bildet viser arbeid med papirprototyp

Både tekst, bilder og eksempeldata er viktige elementer i en prototype som skal benyttes i en brukertest. Selv fiktive tall bør summeres riktig.

Les hele artikkelen »
Bånn i bøttaDårligHelt greitBraDritbra! (Antall stemmer: 1 Gjennomsnittscore 3.00 av 5)
Loading ... Loading ...

Det nye systemet er satt i drift, de fleste bugs er fikset og driften er stabil. Hva nå? Når utviklingsprosjektet er over vil alle nye system videreutvikles i det vi kaller forvaltningsfasen. I motsetning til utviklingsprosjektet, hvis suksess avhenger av at man leverer avtalt funksjonalitet til avtalt tid og pris, måles vellykket forvaltning ofte i avtalt oppetid som om det å holde liv i et system er et mål i seg selv. Men hva slags verdi gir det å holde systemet oppe? Svaret på det er det brukerundersøkelser som kan gi deg.

Som systemeier ønsker man å vite hva som er de mest vellykkede og de mest problematiske funksjonene til et system i forhold til oppgavene det er tenkt å løse:

  • Hjelper systemet den tiltenkte målgruppen?
  • Hva slags problemer har brukerne?
  • Hvem bruker egentlig systemet?
  • Hvorfor blir ikke systemet brukt slik vi ønsker?
  • Hva slags spørsmål får superbrukerne våre?
  • Hva kan gjøres for å korte ned opplæringen?
  • Finnes det funksjonalitet som ikke brukes og kan fjernes?
  • Har vi nådd målene for effektivitet/brukskvalitet/saksbehandlingstid?
  • Kan innspill fra brukerne systematiseres på noen måte?

Vanligvis har den forutseende systemeier sørget for at viktige metrikker logges når systemet brukes. Men logganalyser kan bare fortelle deg halve historien – dvs. du ser hva som blir brukt, men aldri hvordan eller hvorfor. Med undersøkelser som brukerintervjuer og brukertester får du innsikt i hvilke områder av systemet som trenger forbedring. Da kan du bruke forvaltningsbudsjettet på å videreutvikle det som er viktig for at systemet forblir en suksess.

Brukerintervjuer med representanter fra målgruppen er en enkel og positiv måte å få innsikt i hvordan systemet ble mottatt og hva brukerne sliter med og de setter pris på å få dele sine erfaringer.

Brukertester gir stor innsikt i hvordan systemet egentlig brukes og kan for de som observerer for første gang bli en åpenbaring. Innsikten gjør at man enklere kan prioritere hva som skal utvikles.

Brukerdagbøker systematiserer tilbakemeldingene fra brukerne. Man kan velge ut enkelte brukere som fører dagbok over sin bruk av systemet, eller man kan be superbrukerne skrive en logg over alle spørsmål de får – når informasjonen er samlet inn og systematisert har du et godt bilde av hva brukerne trenger.

Konklusjon
Forvaltning er mer enn bare oppetid, det handler også om å forvalte brukeropplevelsen. Hvordan vet du hvilken funksjonalitet som er mest brukt, hvilken funksjonalitet folk sliter med og hva du kan fjerne? La brukerne medvirke slik at forvaltningsbudsjettet kommer dem til gode.

Bra artikkel? Bånn i bøttaDårligHelt greitBraDritbra!
Loading ... Loading ...