Googles første filserver (venstre), radiorør fra ENIAC – vedrens første datamaskin (midten), Den første Apple, som ble solgt som et byggesett til entusiaster for 666,66$ (høyre)

CHM kunne ha gjort litt mer ut av noen av utstillingene sine som kan oppleves som noe rotete (venstre), Kopi av Babbages store mekaniske regnemaskin (midten). Fotografen speiler seg i en enorm harddiskplate på godt over en meter i diameter (høyre)

Det første som slo meg når jeg kom inn (bortsett fra gratis inngang, sponset av en rekke søkkrike IT-millionærer) var en enorm fungerende replika av Charles Babbage sin automatiske og mekaniske kalkulator fra midten av 1800-tallet som kan regne ut polynome funksjoner. De besøkende fikk se en imponerende demonstrasjon der en operatør sveivet det komplekse maskineriet i gang. Visstnok har en Microsoft-sjef fått den bygget (den var ikke billig) for å ha den i stuen sin, men har aller nådigst lånt den ut til CHM for en begrenset periode siden kona ikke ville ha oljelukt i huset.Det er et historisk sus i veggene på CHM – bokstavelig talt. Langs veggene henger montre med harddiskplater som er over en meter i diameter, Douglas Engelbarts første datamus, første transistor, og mange andre ting som har hatt stor betydning for den datateknologiske utviklingen. Historien og forhistorien til Deep Blue, superdatamaskinen som til slutt slo sjakkstormesteren Kasparov, vies også stor oppmerksomhet. En video som viser hvordan normale oppegående folk utviklet Intels 4004 prosessor inspirerer og får enhver til å tro at man kan gjøre noe som har enorm betydning for menneskeheten.

I selve utstillingen (visual storage) finner man kulerammer, regnestaver, kompliserte mekaniske kalkulatorer, deler av ENIAC (den første virkelige datamaskinen som fylte et helt hus og brukte like mye strøm som en liten by), den første harddisken, PIXARs datamaskin som rendret Toy Story, superdatamaskiner store som busskur, den første Apple, og mye, mye mer. Utstillingene kan oppleves som litt rotete – datamaksiner i alle former og fasonger er stablet over alt.

Museet reklamerte med å ha en HCI-del, men den synes jeg var noe svak – det var mest en samling av gamle tastatur, tegnebrett og muser. Selv om man etterhvert fikk nok av å kikke på gamle radiorør, svære datamaskiner og eksponerte ledninger, var besøket på CHM en fantastisk og inspirerende opplevelse. Jeg tror  alle som jobber i IT-industrien vil ha stor glede av å besøke museet.