Under Yggdrasil 2009 møttes fagfolk fra næringsliv/forvaltning og representanter fra utdanningsinstitusjonene for sammen å finne ut hva som bør kreves av morgendagens interaksjonsdesignere, informasjonsarkitekter og brukervennlighetseksperter. Sammen fant vi ut hvilke egenskaper den perfekte interaksjonsdesigner bør besitte.

Bakgrunnen for workshopen

Det er i dag en rekke forskjellige utdanningsinstitusjoner i Norge som gir utdannelser innen disse områdene. Det er viktig at disse utdannelsene til enhver tid er målrettet i forhold til det konkrete behov for kompetanse som finnes i norsk næringsliv og forvaltning. For å kunne gjøre utdannelsene oppdaterte og relevante, så er det nødvendig med kontinuerlig tilbakemelding på studietilbudene fra studentenes framtidige arbeidsgivere. Dag Svanæs og Ole Andreas Alsos inviterte derfor erfarne personer fra næringsliv og forvaltning til å gi sine anbefalinger om hva norske utdanningsinstitusjoner bør undervise sine studenter i framtiden. Til å lytte ble sentrale undervisere fra norske utdanningsinstitusjoner invitert.

Et av flere viktige bidrag som kom frem i denne debatten var egenskapene til den perfekte interaksjonsdesigner, informasjonsarkitekt og brukervennlighetsekspert.

Med bidrag fra blant annet Thor Fredrik Eie og Jostein Magnussen (Netlife Research) (se bildet øverst) beskrev workshopdeltakerne den perfekte kollega slik:

• De brenner for brukervennlighet: De har et stort bankende hjerte for brukervennlighet og et høyt nivå av usabilityhormon i kroppen. Det er en egenskap som kan være vanskelig å lære, men likevel svært viktig for en interaksjonsdesigner.
• De kan tegne: Den perfekte kollega behersker kunsten å skisse på papir. De tør å bruke penn, og tør å skrible litt på arket for å utforske løsninger. De trenger ikke være noen picasso (det trenger ikke være pent) men det er viktig å være trygg med penn og papir. Interaksjonsdesign er et håndverk og en interaksjonsdesigner må ha det i fingrene.
• De kan blogge: En interaksjonsdesigner bør vite hva en publiseringsløsning er. De må ha kjennskap til det som fines av kommersielle verktøy som brukes av norske bedrifter (for eksempel WordPress, EPIserver). Det er også en fordel å ha sett baksiden av et publiseringssystem.
• De kan presentere: De har holdt presentasjoner og er komfortabel med snakke foran folk. De er flinke å få fram et budskap (som konsulent gjør du det hele dagen) og powerpoint er deres beste venn.
• De kan konseptutvikling: De forstår viktigheten av prototyping og konseptutvikling. De har laget noe som har vært testet.
• De kan brukeranalyse: Knut Rolland (Avenir) mener at de må ha en stor verktøykasse med et bredt spekter av metoder for å innhente kunnskap om brukerne og deres behov, samt foretningsprosessene i organisasjonen . Det gjelder ikke bare klassiske metoder som brukertester og intervju, men de har vært ute å gjort observasjoner og etnografiske studier. De forstår også hva de ulike metodene ikke fanger, deres styrker og svakheter.
• De kan planlegge og kjøre brukertester: De kjenner brukertestingsmetoden i detalj og har vært med å planlegge, gjennomføre og analysere brukertester.
• De kan grunnleggende programmering: De kan grunnleggende HTML, CSS og Flash. De trenger ikke være noen topprogrammerer, men må kunne se på kode som noe mer meningsfullt enn en tilfeldig samling tegn og mellomrom.
• De er kreative: De er meget kreative – innen de rammer som prosjektet, teknologien eller organisasjonen setter.
• De har erfaring fra næringslivet: De har vært ute i den virkelige verden og har blitt “skitten på fingrene” gjennom sommerjobber eller ”internships” ute i bedrifter. Masteroppgaver og tilsvarende er forankret i reelle prosjekter – ikke dype, smale og teoretiske tema.
• De kan samarbeide: Ram Yoga (Steria) mener at de må kunne samarbeide med alle i prosjektorganisasjonen, særlig med utviklere.
• De kan selge inn brukervennlighet: Interaksjonsdesignere må være flinke til å synliggjøre sitt eget behov. Bjørn Tennøe (Fast) trekker frem viktigheten av å kunne selge seg selv. Han peker på at den norske industrien i stor grad produserer råstoff og er ikke trent til å kjøpe designekspertise. Industrien trenger utdanning i hvorfor de trenger interasjonsdesignere og hvordan de kan bruke dem. Ram Yoga (Steria) mener at interaksjonsdesignere må tenne en brukervennlighetsgnist hos utviklerne – de må evangelisere fagområdet. Dessuten må interaksjonsdesign komme som en naturlig del av utviklernes utdannelse.
• De har spisskompetanse på brukervennlighet: Gautam Ghosh (Skatteetaten) peker på at interaksjonsdesignere må være “spisse”. De oppfattes ofte som generalister som kan brukes over alt. Det kan fort undergrave deres stilling og deres entusiasme når de ikke får brukt deres kompetanse annet enn når det er rom for det. Det er alltid rom i starten av et prosjekt, så fjernes behovet på grunn av ressursmangler. Det kan være frustrerende for mange og de gir opp å sloss. Gautam ønsker seg sterkere profesjonalisering og sterkere synliggjøring av kunnskapen
• De er generalister: Knut Rolland mener på en annen side at de må ikke være for smale, da graver man sin egen grav. Man må være generalister. Trude Hole (Bouvet) peker på at industrien ansetter generalister, de vil ha ”poteter” som kan brukes til alt og tør ikke ansette ”spesialverktøy” som interaksjonsdesignere.
• De er ikke redd for teknologi: Knut Rolland mener at mange er redd for å ta i teknologi. Det skaper et kunstig skille; interaksjonsdesigneren overleverer sitt arbeid til utvikleren  og sier ”vær så god, nå kan du starte kodingen”, for deretter å nekte all nærkontakt med utvikleren og teknologien.

Men sukk - å ha en slik interaksjonsdesigner med på laget vil være en drøm for de fleste organisasjoner og bedrifter. Dessverre finnes det alt for få slike personer. Høyskoler og universiteter bør derfor ta disse ønskene inn over seg når de planlegger studieløp.

Dette er en enkel instruksjonsvideo som viser de mest grunnleggende trinnene i det å planlegge en brukertest.

For tilgjengelighetens skyld er filmscriptet gjengitt her:

Stein på stein – hvorfor rekkefølgen av tingene som må planlegges er viktig

1. Hva er formålet med brukertesten?
Er det å skaffe innsikt i faktisk bruk, eller vil vi vite om systemet er lett å lære for nye brukere? Det er viktig at formålet med testen er forankret hos alle beslutningstagere.

2. Hvilken funksjonalitet skal testes?
Vi kan ikke teste alt. Ut fra hvilket formål vi har med testen, må vi bestemme hvilke funksjoner i systemet som skal testes.

3. Hva slags system skal du teste på?
Hvor er den funksjonaliteten som skal testes tilgjengelig? Er det en spesiell versjon av systemet, er det test eller produksjonsdata, eller kanskje en prototype?

4. Hva slags brukere skal få komme og teste?
Hvem er den funksjonalitet som skal testes tiltenkt? Definér målgruppen og andre kriterier for utvelgelse av brukere, og hvor du skal få tak i dem.

5. Hva slags testutstyr skal brukerne benytte?
For å gjøre testen så realistisk som mulig for målgruppen må du gjenskape faktisk bruk. Det er ikke sikkert alle har en 24-tommer skjerm og bredbånd slik som du har.

6. Hvilke oppgaver skal brukerne få?
Lag realistiske oppgaver som dekker den funksjonaliteten som skal testes. Du må også definere hva som er sukesskriteriene for disse oppgavene.

Som du ser er planlegging en sekvensiell prosess. Valgene du tar underveis påvirker de neste og hjelper deg å holde fokus. Dersom det ikke er tydelig hva formålet med testen er, vil du ha store vanskeligheter med å beslutte de neste trinnene.

Slik planlegger vi en brukertest. Lykke til.

• Er du en av de som har forstått hvilken konsekvens det kan ha, å la selvorganiserte teams levere perfekt testet kode – med funksjonalitet ingen brukere forstår eller vil ha?
• Har du forsøkt å integrere arbeid med brukersentrert design i smidige prosjekter uten å lykkes?
• Samarbeider utviklerne og interaksjonsdesignerne i prosjektet ditt bra, men de resulterende systemene forblir middelmådige?

Frykt ikke! Ram Yoga og Jon Gunnar Wold har skreddersydd en 180-minutters workshop kun for deg slik at du kan lære av våre erfaringer og lykkes med smidig brukersentrert design. Vi viser deg hvordan UX og smidige metoder utfyller hverandre og hvordan du konkret må arbeide med planlegging, roller og metoder i din organisasjon og  dine prosjekter for at du skal levere nøyaktig den funksjonaliteten brukene dine trenger – og litt til. Sees vi på XP2010 i Trondheim i Juni?

• Les om vår workshop på XP2010 (Engelsk)
• Program for konferansen
• Konferansens hjemmeside
• XP2010 på Twitter

Ved å gjennomføre brukerintervjuer vil du:

• Oppdage manglende funksjonalitet i dine systemer
• Skape grunnlag for funksjonalitetsbeskrivelse og brukerhistorier
• Prioritere funksjonalitet i nye løsninger
• Lære om brukernes mål og holdninger

 Ved å snakke med folk får du raskt avgjørende informasjon om brukernes behov når du trenger det mest. Teknikken er tidseffektiv og enkel. Men hvordan gjør du det i praksis?

Dette lærer du

• Hvem skal du snakke med og hva skal du spørre om?
• Praktiske tips til gjennomføring basert på konkret case
• Verktøy du kan bruke
• Intervjuteknikker
• Enkel modell for analyse
• Fra løse tråder og notater til funksjonelle krav og brukerhistorier
• Prioritering av funksjonalitet
• Hvordan presentere resultatet for beslutningstagere

Målgruppe

Foredraget passer for deg som er interaksjonsdesigner, informasjonsarkitekt eller produkteier som vil ha praktisk informasjon og eksempler på brukerintervjuer.

• Du har noen års erfaring fra brukervennlighetsarbeid, gjerne som ansvarlig designer i ulike prosjekter

• Du vet hva brukerintervjuer er men har aldri gjort det
  - eller -
• Du har snakket med brukere og savner en enkel metode for å analysere resultatet

Det er i dag en rekke forskjellige utdanningsinstitusjoner i Norge som gir utdannelser innen disse områdene. Det er viktig at disse utdannelsene til enhver tid er målrettet i forhold til det konkrete behov for kompetanse som finnes i norsk næringsliv og forvaltning. For å kunne gjøre utdannelsene oppdaterte og relevante, så er det nødvendig med kontinuerlig tilbakemelding på studietilbudene fra studentenes framtidige arbeidsgivere.

Vi inviterer derfor erfarne personer fra næringsliv og forvaltning til å gi sine anbefalinger om hva norske utdanningsinstitusjoner bør undervise sine studenter i framtiden. Til å lytte inviterer vi sentrale undervisere fra norske utdanningsinstitusjoner. Disse vil samtidig få anledning til å få presentere utdanningsinstitusjonene sine planer for framtiden.

Målgruppen er erfarne fagfolk fra næringslivet med lang fartstid, og undervisere i norske utdanningsinstitusjoner innen områdene interaksjonsdesign, informasjonsarkitektur og brukervennlighet. Meld deg på workshopen!

Todd Wilkens fra Adaptive path – foto av Per Axbom, Creative Commons

For å sette dette i perspektiv: Brukerundersøkelser kan være så mangt men fokus i dag var utelukkende på kvalitative undersøkelsesmetoder som brukerintervjuer, kontekstuelle intervjuer, etnografi, personas m.m. I denne sammenhengen går man ut fra at man vil vite noe om en spesiell kundegruppes oppførsel, deres holdninger og handlingsmønstre som gjør at man kan lage en tjeneste som møter deres behov, ikke at man gjør evaluering av eksisterende tjenester –det har man brukertester til.

Kurset var svært variert og bød på alt fra gjennomgang av en rekke metoder på et teoretisk plan til å bedrive faktisk intervjutrening på andre kursdeltakere. Spesielt nyttig var opplevelsen vi fikk når vi ble instruert til å la motparten snakke i minst to minutter om et tema uten å avbryte. Samtlige deltakere opplevde at de fikk vite ting de ikke ville ha fått høre dersom de hadde fått lov til å avbryte med oppfølgingspørsmål. (Dette står også i Steve Mulders bok, ”The user is always right” men ingenting slår det å oppleve det selv)

Det viktigste av alt er å ha klare mål for hva man ønsker å oppnå – hva er det vi ønsker innsikt i, hvordan skal vi analysere de dataene vi får og hva slags innsikt kan vi trekke ut av det? I tillegg var Todd og Paula nådeløse på at man skulle oppnå et resultat som ga grunnlag for å designe en god løsning – actionable insights – dvs. du kan ha all verdens fascinerende innsikt men dersom du ikke kan ta konkrete beslutninger i forhold til ditt design eller prosjektets mål basert på den innsikten så er den i deres øyne verdiløs.

Når Paula snakket om etnografiske undersøkelser var hun også svært praktisk i sin tilnærming: ”We cut corners. Spending a week or two in the field is enough, we’re not gonna spend 6 months living with someone in their basement”
En annen praktisk del av kurset var rettet mot å analysere kvantitative data, en ikke triviell oppgave som krever at du har planlagt godt i forkant og at du vet hva du skal se etter. Nok en treningsak, det holder ikke å skaffe verktøyet (altså gå på dette kurset) men man må praktisere for å bli god.

Paula Wellings fra Adaptive path – foto av Per Axbom, Creative Commons

Jeg likte svært godt at de ikke la skjul på sin kyniske tilnærming – Vi ble oppfordret til å stille egoistiske spørsmål i slike undersøkelser, dvs. gå inn for å finne ut de tingene som vil hjelpe oss som designere – actionable insights er det vi er ute etter.

På Software 2009 var spesialisten Steve Mulder invitert fra USA for å avholde et seminar om personas. I løpet av seminaret presenterte han mange nyttige teknikker vi kan bruke for å gjøre personaser bedre. Han viste blant annet til forskjeller på kvantitative og kvalitative personaser og til hva vi kan gjøre  for å “holde liv” i personasene utover i prosjektet.

I  norske prosjekter er det ofte ikke anledning til å bruke fullt så mye tid på å skape gode personaser som noen av disse teknikkene krever.  Jeg synes derfor det var fint å få anledning til å presentere personaser fra et prosjekt som gikk ut på å utvikle et intranett for organisasjonen SOS-barnebyer. I presentasjonen viste jeg hvordan man kan lage personaser på svært kort tid og likevel lære noe nyttig om brukerne av det fremtidige systemet. I dette tilfellet var målgruppen begrenset til de omlag 50 ansatte i SOS-barnebyer og målgruppen var velkjent for prosjektgruppen. Jeg mener at dette er en av årsakene til at den enkle teknikken fungerte i dette tilfellet.

Nyttige lenker
Om personas: http://en.wikipedia.org/wiki/Personas
Mer info om seminaret: http://dataforeningen.no/-mwJLK5J.ips
Steve Mulder sin blogg: www.PracticalPersonas.com
Side med flere maler for brukervennlighetsarbeid, deriblant mal for å lage personaser:
http://www.zefamedia.co.nz/blog/2008/11/21/free-ux-templates.html

Var du på foredraget uten å få stilt dine spørsmål eller har du erfaringer med bruk av personaser som du ønsker å dele med andre? Skriv gjerne en kommentar.

Her er noen smakebiter på lyntaler som er superrelevante for UX:

Øyvind Brande-Lien
Smidig brukerorientert design

Eli Toftøy-Andersen
GUI-prototyper er gode

Jon Gunnar Wold
Slik kan utviklere og designere samarbeide smidig

Daniel Brolund
User-guide-driven development (UGDD)

Og ikke minst: Reidar Sande med Ble Mona Lisa malt iterativt?
Her mangler slides fra videoen men de kan lastes ned her

For de som er interessert finnes det også noen gode intro-til-scrum lyntaler for å komme i gang. Alle videoene ligger her, hvis du lurer på hvor du skal begynne, er topp-lista er fin referanse.

Metoden er enkel:

1. La brukeren teste flere designløsninger
2. Lag kort som illustrerer designløsningene og ha dem tilgjengelig under det påfølgende intervjuet
3. La brukeren sortere kortene etter preferanse

Metoden er basert på over tre års forskning ved brukbarhetslaboratoriet ved Norsk senter for elektronisk pasientjournal og er oppsummert i denne artikkelen

La brukeren teste flere designløsninger

I dag er det vanlig å teste en løsning. Brukerene tenker høyt, men de glemmer hva de har testet og greier ikke å sette sine erfaringer i et større perspektiv. Ved å la brukeren teste flere varianter av samme designløsning oppnår du en rekke fordeler:

• Du får testbrukerne til å sammenligne designløsningene opp mot hverandre.
• “Usynlige” brukervennlighetsproblemer åpenbarer seg for testbrukerne når de får prøvd en designløsning opp mot andre løsninger.
• Du får testbrukeren til å reflektere mer over muligheter og begrensninger i designløsningene
• Du sørger for god utnyttelse av testbrukerne siden hver testbruker evaluerer flere løsninger.

Lag kort som illustrerer designløsningene og ha dem tilgjengelig under det påfølgende intervjuet

Ved å lage illustrerende kort gjør du det langt enklere for deg selv og testbrukeren. Kortene må tydeliggjøre forskjellene mellom designløsningene. Fordelene er flere:

• Det er enklere for testbrukeren å huske forskjellen på alle designløsningene hun nettopp har prøvd. “Knowledge in the world rather than knowledge in the head”
• Det er enklere for brukeren å referere til de ulike problemene for det er bare å peke på kortene mens de forklarer problemet.
• Intervjuet blir mye mer fokusert fordi du som testleder kan henvise til kortene når kommentarene deres sklir ut.
• Du slipper å legge ord i munnen på brukeren fordi du kan si “hva synes du om denne [mens du peker på et kort]“
• Det blir rett og slett enklere for testbrukeren å reflektere over designløsningene de har brukt og du får langt mer tilbakemelding enn du får i vanlige brukertester.

La brukeren sortere kortene etter preferanse

Mot slutten av intervjuet ber du brukeren sortere kortene etter preferanse. Du ber de samtidig om å begrunne rekkefølgen. Med dette oppnår du en rekke fordeler:

• Du kan få bedre innsikt i hvilke designalternativer de foretrekker og hvilke de ikke foretrekker.
• Du kan lage statistikk av rekkefølgen og begrunne designbeslutninger med tall, noe sjefer elsker.
• Ved å be brukerne begrunne rekkefølgen får du dypere innsikt i hva som er viktigere faktorer for brukervennligheten.
• De viktige faktorene for brukervennligheten kan du bruke som evalueringskriterier i videre brukertester av produktet.

Hva er ulempene?

Metoden koster mer. Du må utvikle flere designvarianter, noe som kan ta noe tid hvis de er fundamentalt forskjellige. Men hvis forskjellene er små, behøver tiden og kostnaden ikke være avskrekkende. Selve brukertestingen tar noe mer tid per bruker, men utnyttelsen er mye større og honoraret trenger ikke øke proporsjonalt med den ekstra tiden.

Presentasjonen fra Yggdrasil finner du her:

[slideshare id=665034&doc=presentasjon-yggdrasil-2008-alsos-1224249696400035-8&w=425]

Bruker du en lignende metode?