Brukskvalitet

Dag 3 på UX Intensive 2009 i Berlin var dedikert til informasjonsarkitektur. Kursleder var Kate Rutter fra Adaptive Path. På denne dagen gjorde kurset seg virkelig fortjent navnet “intensive”. Vi ble i all hovedsak bombardert med ulike metoder og konsepter og liten tid til å la det synke inn før det var på tide med praktiske oppgaver som å få fornuftige metadata ut av en eksempelartikkel, basert på Dublin Core. Dagens kurs var såpass intenst at man nesten ikke rakk å notere, derfor blir denne bloggpost en tanke innholdsløs. Vi gikk igjennom content modelling, content analysis, søk, kontrollert vokabular, tagging, ordlister, klassifisering, innholdstruktur, innholdssjangere og mye annet og jeg innser at dette fagfeltet faktisk ikke dekkes på en dag, selv med utrolig engasjerte kursledere og gode lærerike oppgaver.
Det gjelder å ha en oversikt over alt innholdet før du kan finne mønstre.
Flere bilder fra UX intensive

Det samme budskapet går dog igjen fra dag 1 og 2 – teknikkene er enkle, men det er fortsatt hardt arbeid – “you can’t boil the ocean in one day” . Andre viktige budskap er at det grunnleggende arbeidet er vesentlig. Med informasjonsarkitektur må du gjøre grundig arbeid, det er metodisk og analytisk arbeid og ikke minst må man være klar over hva slags innhold man faktisk har, og klassifisere det på alle mulige måter før man kan begynne å tenke på hvordan det evt. skal omstruktureres.

Kurset tok for seg ulike praktiske oppgaver i forhold til å identifisere ulike innholdssjangre, og vi så på et case med BBC og noen av deres sider hvor de presenterer innhold kronologisk, dvs. som en tidslinje. Selv om innholdet spenner fra populært radioinnhold i ulike æraer til highlights i kristendommens historie så vil man ved å analysere de ulike delene av innholde finne fellesnevnere som gjør at man kan presentere de ulike tidslinjene på en helhetlig måte og lage et “pattern” av det.

Søk var selvsagt også et hett tema. En gøyal øvelse gikk ut på å besrkive innholdet i en “mystery bag”, mens en annen gruppe måtte søke etter det samme innholdet. Selvsagt var ingen av gruppenes søkeord like. Poenget med en slik øvelse er å bevise nettopp det, men i tillegg til underholdningsverdien fikk vi også prøve metoder for å finne de rette ordene. Et annet viktig budskap for å sørge for riktig relevans er å ikke overdrive søkbarheten til innholdet ved å tagge med alt mulig, men heller å se på hva som er det essensielle i innholdet og planlegge for varianter av skrivemåter og noen (få) fornuftige fasetter for hvordan slikt innhold skal kunne finnes av den som søker.