Brukskvalitet

Det produseres kilometervis av kode hver dag, og for hver nye tjeneste som lanseres består en stor andel av ulidelige brukeropplevelser. Designet for feil målgruppe, forsøker å løse for mye, ikke testet på brukere, onde tjenester m.m. Så hvor er de gode brukeropplevelsene egentlig? Her er noen tips:

• Druknet i bunnen av lange priolister
• Bortgjemt i spesifikasjoner
• Tegnet i avviste skisser
• Bakerst i produktkøen i scrumprosjekter
• Ofret på budsjettinnstrammingens alter
• Sortert bort i personalkabalen
• Forrådt av sine nærmeste
• Omorganisert bort i avdelingspuslespillet
• Kjedet til døde av teknologer
• Fremmedgjort av ufleksible rammeverk
• Ansvarsfraskrevet
• Utstøtt av teknologivalg
• Misforstått av målgruppen
• Forvitret av manglende oppfølging
• Mobbet ut av prosjektet
• Strandet på en øde øy (outsourcet!)
• Malt på til slutt og flasset av
• Utslitt av å forsøke å gjøre alle til lags
• Standardisert ned til et ubrukelig minste felles multiplum
• Latterliggjort som unyttig
• Umyndiggjort av dyr teknologi
• For sent ute
• Trumfet av tekniske vanskeligheter
• Kidnappet av konkurrentene
• Skrevet i teorier men ikke gjennomført i praksis
• Skviset sammen av tidspress
• Argumentert i senk av $
• Snakket bort i supperåd
• Ødelagt av amatører
• Forkastet som ikke målbar

En god brukeropplevelse er tilpasset målgruppens behov. Den er konsistent, veltalende, har vennlig og omtenksom oppførsel, er vakker, velregissert og nøye planlagt. Det gjør seg ikke selv. Gitt at et prosjekt ønsker å prioritere brukeropplevelse må det tas grep og navngitte personer i prosjektet må planlegge det, utføre det og måle det. Ellers forblir de bortgjemt.