Brukskvalitet

Smidige metoder er i vinden og det er gode sjanser for at ditt neste prosjekt vil baseres på denne metodikken. Smidige metoder som Scrum gir gode beskrivelser av hvordan roller og oppgaver fordeles mellom utviklerne, men sier ikke fullt så mye om brukervennlighet og design. Å sitte sammen med utviklerne i et team gjør at informasjonen flyter lettere og at veien til avklaringer er kortere. I denne artikkelen får du som interaksjonsdesigner 10 praktiske tips til hvordan du kan passe inn i smidige prosjekter.

1. Lær deg stammespråket. Smidige metoder inneholder begreper, artefakter og seremonier som du bør sette deg inn i
Skal du inn i et smidigprosjekt, må du forstå begrepene som brukes og finne de foraene som gjør at du får formidlet designforslag og endringer. Du vil nok kjenne igjen problemstillingene som oppstår, men de kommer gjerne i en annen rekkefølge og heter andre ting enn det du er vant til.

 
2. Bli med på de seremoniene som er nyttig for ditt arbeid og for teamfølelsen
“Du står midt i standup-en vår”, fikk jeg beskjed om en av de første dagene i prosjektet. Seremonier som ståoppmøter, scrum of scrums og retrospektiver er en del av arbeidshverdagen for medarbeidere i et smidigprosjekt. Om du skal delta på alt, får du ikke gjort stort annet, særlig hvis du skal jobbe for flere team samtidig. Her er det nyttig å prøve seg frem, slik at du får med deg det som skjer, uten at du trenger å overhøre alle tekniske eller forretningsmessige avveininger som gjøres underveis. Det er viktig at designere er med på diskusjoner rundt produktkøen for å få frem gui-relaterte oppgaver. Hvis du har en dedikert plass i et av teamene, kan det være greit å følge seremoniene til det teamet, slik at du føler at du er ordentlig med. Det er aldri gøy å føle seg utenfor.
 
3. Tolk brukerhistorier ved å tegne ut skjermbilder
I smidigprosjekter er kravene til systemet utformet som brukerhistorier. Brukerhistoriene er korte og inneholder en begrunnelse for hvorfor kravet skal gjennomføres. I foredraget GUI-prototyper er Gode på Smidig2008  snakket jeg om at enhver tekstlig beskrivelse kan tolkes på mange forskjellige måter. Det er en stor fordel å tegne ut brukerhistoriene i form av skjermbilder som kan brukes i kommunikasjon med både utviklere og forretningssiden. Skjermbildene kan også synliggjøre behovet for nye brukerhistorier som må til for å få ting til å henge sammen.

4. Lær deg å formulere nye brukerhistorier
De første gangene jeg viste nye skjermbilder fikk jeg stadig høre: “men, det er en annen brukerhistorie”. “Javel”, tenkte jeg, ”da får jeg skrive en ny historie.”
Brukerhistoriene har en enkel form, og det er lett å lære seg å skrive nye
Eksempel på mal:
Som en <bruker>
ønsker jeg <funksjon>
 slik at <verdi>
Brukerhistoriene legges inn i en produktkø som brukes til å prioritere oppgavene. Det er produkteier på forretningssiden som prioriterer, så her gjelder det å bruke sin påvirkningskraft.

5. Heng oppdaterte skjermbildeskisser opp på veggen
Fra jeg hang de første skissene opp på veggen til utviklere og arkitekter uoppfordret stod rundt dem å diskuterte GUI tok det under fem minutter. Skjermbildeskisser som blir liggende på en filserver kommuniserer ikke så bra. Det gjør heller ikke designforslag som kun finnes inne i ditt hode. Det er noe med å få skissene opp på veggen, se sammenhenger mellom dem og tegne endringsforslag rett på papiret som gir en stor ekstraverdi.

6. Utnevn en “stylist” i hvert utviklingsteam som har ansvar for GUI og stilark
Det er fornuftig at noen holder orden i stilarket og sørger for å formidle GUI-ting videre til resten av teamet. Hvis prosjektet er stort, er det viktig at dette ansvaret ikke ligger på en person alene, men at alle teamene som jobber med GUI har minst én person som kjenner stilarket og GUI-komponentene spesielt godt.

7. Bedre kommunikasjon ved avholde ståoppmøter for designere og stylister 1-2 ganger i uken
Ståoppmøter er godt egnet for kjappe avklaringer og statusoppdateringer. Å avholde ståoppmøter for alle som jobber med GUI-relaterte oppgaver, gjør informasjonsflyten bedre.
 
8. Kjør brukertester
Smidig gir deg ingen unnskyldninger for å la være.

9. Lag GUI-retningslinjer i form av sjekklister underveis
Ved å utforme GUI-retningslinjer som en sjekkliste, er det lettere å bruke denne til gjennomgang av (nesten) ferdigutviklede skjermbilder. Å få utviklere og testere til å pugge retningslinjene kan være en utfordring. Vi arrangerte kurs med quiz. Husk premier!
 
10. Sørg for at GUI-retningslinjene blir en del av Definition of Done
I store prosjekter er det ofte vanskelig å få til et konsistent grensesnitt. Smidigprosjekter er intet unntak. “Definition of Done” er en sjekkliste som brukes til å definere hva som skal til for at en utviklingsoppgave skal kunne sees på som ferdig. Som designer kan du sørge for at GUI-retningslinjene blir en del av denne definisjonen.

Tipsene er basert på arbeid i et stort smidigprosjekt med totalt 11  utviklingsteam og 3-4 dedikerte Gui-ressurser. Tusen takk til mine kolleger Ram, Johannes og Trond for verdifulle innspill til innlegget. Har du andre tips, råd eller andre erfaringer du ønsker å dele? Skriv gjerne en kommentar.

Lær mer:
Tre modeller for organisering av designere  i smidige prosjekter
3-minutters guide: Dette er Scrum (pdf)